- Kvoteprisene har gått til værs, næringsfondet er lite og deltakerloven sier klart at 51 prosent av et fiskefartøy skal være fiskereid. Det gir oss lite handlingsrom, sier næringssjef Bjørnar Sellevold til Kyst og Fjord.
Sellevold anslår at kommunen gjennom årene har gitt stønadslån til kommunens fiskere på til sammen 30-40 millioner kroner. Stort sett hver krone har kommet tilbake, så disse pengene har blitt lånt ut igjen og igjen, fondet i seg selv er på langt mindre enn de førnevnte 30-40 millionene. På grunn av de gunstige betingelsene - de første fire årene er lånene rente- og avdragsfrie - regner bankene dette som egenkapital, og slik løser de kommunale kronene ut langt større summer dom kan gå til finansiering av fiskefartøy. De kommunale lånene har variert i størrelse, fra 30.000 til 2,1 millioner kroner. Bare én gang har det endt med tap for kommunen.
- Fiskerne har vært flinke til å betale tilbake, og vi har kunne låne ut pengene på nytt. Følgelig er dette penger vi har fått svært mye ut av, sier Sellevold.
Men flere av de fiskerne som var fartøyeiere - og etter hvert kvoteeiere - først på 90-tallet, nærmer seg nå pensjonsalderen. De som nå skal overta stafettpinnen må stille med en helt annen grunnkapital enn de selv en gang gjorde.
Mer i papiravisa