Hesjevik forteller at han like før jul i fjor traff en eldre fisker-kollega fra hjemkommunen. Vedkommende hadde ikke fått med seg at aktivitetskravet hadde blitt hevet fra 100.000 til 200.000 kroner.

- Med så få dager til nyttår, hadde han ingen sjanse til å levere fisk for å komme opp til 200.000 kroner. Han stod der og gråt i fortvilelsen over at han ville miste inntekter i 2020, sier Hesjevik til Kyst og Fjord.

Viktig planlegging

Han understreker at det ikke er aktivitetskravets størrelse som er viktig i denne sammenhengen. Det viktige er at fiskerne kan planlegge de neste månedene og det neste året.

- Det er politiske valg som styrer om aktivitetskravet skal være 200.000 som i dag eller 300.000 eller enda høyere. Det blir feil når neste års reguleringer sendes på høring i slutten av oktober og så kommer svaret i midten av desember.

- Nå burde de sendt ut hvilket aktivitetskrav det skal være i 2021 for at du skal kunne få full krabbekvote i 2022. Måten dette gjøres på er ikke anstendig og det er nok mang en fisker i Finnmark som går rundt og lurer på hvilke grusomme kort de har i ermet og som blir kjent i desember.

Han poengterer at forutsigbarhet er helt vanlig ellers i samfunnet og skjønner ikke hvorfor fiskerne som har tillatelse til å fiske kongekrabbe ikke skal ha det.

Oppleves som nedlatende

- Med et knips er det mange som kan miste store deler av inntekten sin det neste året. Det virker som om Fiskeridirektoratet ikke bryr seg. Jeg opplever det som nedlatende, denne måten å behandle folk på, sier han videre.

Hesjevik har sett på inntektstallene for 2019. Da var det 91 fiskere med tillatelse i kvoteområdet, det vil si fra Måsøy og østover, som hadde inntekter mellom 200.000 – 300.000 kroner. Det vil si at om disse fiskerne har hatt samme inntekter i år som i fjor, så vil de miste deler av krabbekvoten dersom myndighetene bestemmer seg for å øke aktivitetskravet til 300.000 kroner for 2021.

Nå kommer det ytterligere fiskere fra de fire vestligste kommunene i det som var Finnmark fylke med i ordningen. Det betyr at vi kan regne med at mer enn 100 fiskere vil falle ut, i den ovenfornevnte beregningen.

Hesjevik ser også en annen svært uheldig bieffekt. Flere fiskere som ble kjent med økningen i midten av desember i fjor, gikk på havet for å fiske såpass at de fikk full kvote i år.

- I dårlig vær og desember-mørke var det båter som fort kunne forlist. Det er selvsagt fiskerens eget ansvar, det med sikkerheten. Likevel, forutsigbarheten i fiskeriene er det myndighetene som har ansvaret for, sier Hesjevik.

Han er selv aktiv Høyre-politiker med mange år som gruppeleder i fylkestinget.

- Hvis dette ikke er mulig å endre i direktoratet, så håper jeg at fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) klarer å rydde opp, sier Jo Inge Hesjevik.

Knyttes til reguleringsmøtet

Seksjonsleder Bjørn-Håvard Rønnevik i Fiskeridirektoratet i Tromsø sier at det er reguleringsmøtet som styrer prosessen rundt reguleringene. Det foregår i et normalår i begynnelsen av november og da kommer den endelige reguleringen først i desember.

- Er det ikke mulig å gjøre dette på en måte slik at fiskerne vet lengre tid i forveien hvilke krav som stilles for å få full kvote?

- Jeg skal ikke si at dette er den eneste måten å gjøre dette på. Det er Fiskeridirektoratet i Bergen som styrer prosessene i reguleringene og organisasjonene har jo full anledning til å komme med innspill til endringer, sier han til Kyst og Fjord.