«En videreføring av dagens kvotesystem vil også forsterke fokuset på volum og konsentrasjon i flåten», står det å lese i dokumentet. Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag vil påpeke at forslagene i dokumentet fra regjeringen ikke vil endre på dette, men heller motsatt! Fiskerinæringen var heller ikke subsidieavhengig før strukturkvotene ble innført. Når det vises til at kvotetakene «økes med jevne mellomrom», er det ikke med bakgrunn i et flertall i næringen, men med bakgrunn i at fiskeriministre/byråkrater skal «fikse» noe de mener er galt, uten å ha nødvendige kunnskaper om næringen de er satt til å forvalte.

Kvotesystemet trenger ikke en totalgjennomgang, «for å legge til rette for forutsigbare og stabile rammebetingelser og for at kvotesystemet skal bidra til å realisere dagens politiske prioriteringer». Årsmøtet vil her ta for seg hva vi mener man bør gjøre for å få nettopp en forutsigbar og stabil framtidsrettet næring.

Deltakeradgang/erverv/Fiskeritillatelse

Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag vil påpeke at dagens ordning, der man søker om erverv, for å få fiske, ikke er til hinder for en framtidsrettet fiskerinæring. Dagens system for å fordele kvotene innad i gruppene er et godt verktøy som ikke vil forenkles med løsninger som legges frem i dokumentet. Flakstad Fiskarlag vil på det sterkeste advare mot et system som tillater kvoteutleie og -innleie. Dette vil først og fremst fordyre drift av fartøy, da slike utgifter vil gå inn i fellesutgiftene for driften, og slik medføre tap av inntekt for mannskap, og fartøy. De som vil tjene på en slik løsning er meglere og «passive redere».

Flakstad Fiskarlag kan heller ikke se at loven sier at regjeringen skal legge til rette for å opprette en «markedsplass» for utleie av kvoter, kvoter som skal sørge for at samfunn langs kysten skal høste godene, i form av sysselsetting og verdiskapning. Tidsbegrensing av strukturkvoter. Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag mener at dagens ordning, der strukturkvotene kan beholdes i henholdsvis 20 og 25 år er en ordning som skal beholdes. All investering, samt tariffer forhandlet frem mellom avtaleparter, er basert på denne ordningen. Regjeringens forslag om å utvide ordningen med 15 år må avvises tvert av både næringa, og Stortinget.

Samtidig ligger det en skjult form for ressursrente i forslaget. Systemet, der strukturkvoter inndras etter henholdsvis 20 og 25 år beholdes, dette var også bakgrunnen for et flertall i næringen da struktur ble innført ! Fartøy under 11 meter. Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag mener at dagens ordning med samfiske i gruppa under 11 meter videreføres. Når det argumenteres i dokumentet med at «passive» fartøy i samfiskeordningen har forfalt, er ikke løsningen å gå inn for kondemnering. Løsningen da er at det stilles krav til at begge fartøy skal ha «rene» papirer, det vil si at alle sertifikater skal være i orden, og godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Man bør også innføre samme samfiskeordningen i pelagiske fiskerier, for de som fyller kravene for samfiske der, slik at også den delen av næringen kan legge et fartøy «passivt» under fiske. Årsmøtet kan heller ikke akseptere at det, med en eventuell kondemneringsordning skal være næringa selv som skal ta kostnaden!

Hjemmelslengde/Fartøylengde

Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag mener at dagens regelverk er et system næringen har innordnet seg, og lagt opp sine investeringer, og driftsplaner etter. Man ser derfor ikke noe behov for å endre noe som er innarbeidet, fordi enkelte «røster» i næringen aldri ser seg mett!

Samtidig er dagens regelverk en garanti for at strukturkvotene faller tilbake til den gruppa de er hentet fra. Når det gjelder reguleringer i forhold til hjemmelslengde/fartøylengde er det et valg hver enkelt reder står fritt til å ta selv, og akkurat argumentet om «frihet og frie valg» er noe regjeringen bruker for å prøve å få gjennomslag for sitt syn, og da regner Årsmøtet med at det gjelder begge veier.

Kystfiskekvota

Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag mener også at Kystfiskekvota avvikles. Man kan ikke, i et moderne land som Norge, være bekjent av at ekstra kvoter skal tildeles med bakgrunn i etnisk avstamming. Det står faktisk i dokumentet: «- og for å bidra til å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur»!

Åpen gruppe

Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag vil foreslå, atter en gang, at fiskere på blad B får full kvote, mens fiskere på blad A får 50% av slik kvote. Dette begrunnes med at fiskere på blad A ikke har fiskeriinntekt som hovedinntekt. Slik kan man sikre at unge fiskere som satser i åpen gruppe får et bedre grunnlag for å sikre seg en årsinntekt.

Leveringsplikt

Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag synes nå tiden er inne for å se på «Trålstigen», fordelingen mellom hav og kyst. Da det ble enighet om «trålstigen», var det med grunnlag i at det var trålkonsesjoner med leveringsplikt til spesifikke samfunn og bedrifter langs kysten. Denne plikten er i dag uthulet til ingenting av flerfargede regjeringer. Siden leveringsplikten er fjernet, og myndighetene gjennom år , har privatisert disse konsesjonene, som i realiteten var «offentlige sysselsettingskvoter» , krever Årsmøtet i Flakstad Fiskarlag en skikkelig gjennomgang av denne fordelingen, der kyst får en større andel av fordelingen, med begrunnelse i at i dag er det kystflåten som er pålagt å sørge for sysselsetting langs norskekysten i fiskeriavhengige lokalsamfunn. Etter diskusjon i saken, og som avslutning mener årsmøtet i Flakstad Fiskarlag at dokumentet i foreliggende form må avvises av næringen og Stortinget, når det kommer til behandling der. Slik dokumentet foreligger vil det ikke gi noen forutsigbarhet, eller forenkling for de som utøver yrket, da det mest sannsynlig vil komme forslag om endringer etter neste stortingsvalg, på grunn av at det er for mange punkter i dokumentet som er uavklart.

Fiskerinæringen kan ikke akseptere en forutsigbarhet som strekker seg bare 4 år frem i tid, noe som vil være resultatet om dette dokumentet blir vedtatt i Stortinget. Meldingen som helhet er egentlig en tilnærming til et kapitalistisk system, der våre felles ressurser til slutt ender opp som internasjonale handelsvarer!