NRK fortalte i forrige uke om hvordan fiskeskipper Sara Andersen Eira opplever å ikke bli tatt seriøst som kvinnelig fisker og båteier.

Trude Halvorsen, som flytta nordover fra Reipå, og nå drifter fra Hasvik sier til Kyst og Fjord at hun kjenner seg igjen i historien, spesielt når det kommer til spørsmål som har med båten og gjøre, som for eksempel kjøp og salg.

– Noen ganger møter vi fiskar-jentene forgubbede steinalderholdninger. Når det gjelder de holdningene, så skulle man tro at vi hadde kommet lenger enn dette, sier Halvorsen til Kyst og Fjord.

Fiskerinæringen fremstår på papiret som en av landets minst likestilte. I Hasvik har Trude Halvorsen bare tre kvinnelige kolleger i fiskermanntallets blad B. På landsbasis er tallet 270.

Halvorsen har de siste dagene tenkt på muligheten for å danne ei egen forening for kvinnelige fiskere.

- Jeg ser ikke for meg noen kvinnegruppa Ottar, for all del. Dette har ingen ting med feminisme å gjøre, men om vi hadde hatt ei slik forening, der vi kunne dele erfaringer, ha et samhold og jobbe i forhold til rekruttering. Det tror jeg det ville være veldig bra, sier hun.

Da Halvorsen nevnte disse tankene for en mannlig kollega på kaia i Hasvik forleden, om ei kvinnelig fisker-forening, fikk hun følgende spørsmål i retur:

- Blir det litt som en vinklubb?

Lettere oppgitt, men enda mer overbevist om behovet for en slik forening går hun nå ut til sine medsøstre på store og små båtdekk med oppfordringen:

- Jeg ønsker gjerne å bli kontaktet, om noen vil være med i en slik organisasjon, sier hun.