Det viser en doktorgradsavhandling ved Havforskningsinstituttet og Universitetet i Tromsø, ifølge Havforskningsinstituttets nettsider.
Havforsker Ann Merete Hjelset har undersøkt hvordan kongekrabbebestanden har utviklet seg i Varangerfjorden, Tanafjorden og Laksefjorden, og ett av funnene er at hunnkrabbene i dag gyter adskillig færre ganger i løpet av livsløpet enn de gjorde tidligere.
– Tidligere gytte ei hunnkrabbe gjennomsnittlig fem ganger i løpet av livsløpet sitt, i dag er det redusert til vel halvannen gang. Det betyr i realiteten at hunnkrabbene dør tidligere enn før, sier Hjelset, som disputerer i dag. Avhandlingen hennes er den første doktorgraden her i landet om kongekrabbens biologi.
Det kan være flere årsaker til at hunnene ikke lever like lenge som før. Utstrakt fiske av store hanner er ifølge Hjelset en av dem:
– Hunnkrabbene må kvitte seg med det gamle skallet for å bli befrukta. I perioden etter skallskiftet er de svært sårbare, fordi det nye skallet er bløtt. Da trenger de en hann, helst en stor, ikke bare for å befrukte dem, men også for å beskytte hunnkrabbene mot naturlige fiender. De lever i en verden hvor de er omgitt av fiender, for eksempel sultne artsfrender, stortorsk eller andre rovdyr.
Det er her Hjelset ser en sammenheng mellom kongekrabbefisket og den reduserte fruktbarheten.
– Fiskerne tar stort sett store hannkrabber. Dermed er de som skulle beskytte de store hunnkrabbene også borte, sier hun.
– Tidligere fant vi store hunnkrabber som hadde gytt 12 – 15 ganger. De er borte nå. Dessuten er det merkbart mindre krabbe i Tanafjorden og Laksefjorden enn det var for noen år sia, sier hun.