– Det er ikke overraskende at mange fiskere velger å slå seg ned i byer eller i bynære strøk. Kvinnene spiller en viktig rolle i så måte.

Professor Bjørn Hersoug ved Fiskerihøgskolen i Tromsø sier dette i forbindelse med fiskeristatistikken som vi presenterte i Kyst og Fjords forrige papirutgave. Ålesund og Tromsø ligger på topp tre når det gjelder antall fiskere i norske kommuner.

Pendling ut av byen

- Du finner snart ikke flere jenter på fileten. I alle fall ikke mange norske jenter. Få søker slike jobber i dag. I byene finner de kvalifiserte jobber, som ikke er å oppdrive på øyer i periferien. Vi ser det også innenfor havfiskeflåten, der mange av fiskerne bor i byer og pendler ut på jobb. Jeg tror det blir mer av den pendlingen. Dette er en av forklaringene på at mange bykommuner i denne statistikken har forholdsvis mange i fiskermanntallet, sier Hersoug og legger til at han der er enig med uttalelsen til sin tidligere student Tore Roaldsnes i forrige utgave av Kyst og Fjord. Mange vil bo i byer men arbeider gjerne på fartøy fra omegnskommuner, slik vi ser i tilfellet med Ålesund.

Enn skjønt mange, i dag er det registrert rundt 12.000 fiskere i Norge. I 1946 var det 120.000.

Priser og ressurser

- Nedgangen har gått jevnt og trutt uansett hvilken farge det har vært på regjeringene. Det har forsvunnet forholdvis flere når det i perioder har vært sviktende priser eller manglende tilgang på ressurser, sier Hersoug

Professoren ser en annen trend i næringen som har tror vil kunne få stor betydning i fortsettelsen.

- Vi finner rundt 4000 fiskere i Norges Fiskarlag og antakelig rundt 1000 i Kystfiskarlaget. Det er under halvparten av de registrerte fiskerne vi har.

- Hvorfor tror du færre organiserer seg?

- Det kan være at det skyldes en ny generasjon inn i næringen som har kommet til dekket bord og som kanskje ikke ser viktigheten av å stå sammen. Vi finner også gjerrige gratispassasjerer blant fiskerne, som regner med at Fiskarlaget og Kystfiskarlaget taler deres sak uansett om de er medlemmer eller ei, mener han.

Vil stå svakere

- Hva kan det få å si for de politiske prosessene som er i vente, for eksempel behandlingen av Tveterås-utvalgets innstilling?

- Jeg tror fiskerne vil stå svakere. De er færre og organisasjonene er svekket. Et annet moment er at fiskerne og fiskeriorganisasjonene ikke lenger oppfatter det som deres ansvar eller delansvar å sørge for bosetting i distriktene.

Bjørn Hersoug tror at deler av kystbefolkningen da kan komme til å vende ryggen til de sakene som fiskerne kjemper for. Kamp for «kvotebaroner» gir ikke samme oppslutning som kampen for fortsatt bosetting.

- Det kan få utslag som at støtten til å opprettholde Råfiskloven og Deltakerloven forsvinner blant kystens folk, hvis fiskerne oppfattes som kvotebaroner og bare opptatt av sitt ve og vel, i forhold til den rollen de hadde tidligere som samfunnsbyggere, mener professor Bjørn Hersoug ved Fiskerihøgskolen.

Mer i papiravisa