- Jeg mener at vi må sette foten ned for Salmars bruk- og kast-holdning. Vi må sette klare rammer og vise at vi stiller krav til dem hvis de skal få bruke våre fjorder.

Det sier kommunestyrerepresentant i Lebesby, Kristin Bu Mørch (MDG). Hun har stilt seg i spissen for motstanden mot Salmars søknad om to nye lokaliteter i Laksefjord. Selskapet ønsker å forlate to gamle lokaliteter til fordel for nye lokaliteter i Skjellvika og Nordmannspynten.

Ny behandling

Søknaden krever dispensasjon fra dagens kystsoneplan, og saken har vært oppe til behandling en gang tidligere med positivt utfall for Salmar. Men på grunn av inhabilitet hos en av representantene ble vedtaket sendt i retur av fylkesmannen, og saken skal nå opp til ny behandling i kommunestyret førstkommende tirsdag.

Salmar vil flytte produksjonen på lokaliteten Mårøyfjord til Nordmannspynten, og det som produseres på lokaliteten Eidemolla til Skjellvika.

Foran dette møtet vil Mørch at motstanden mot oppdrett i åpne merder skal vises skikkelig. I fellesskap med SV har hun sammen med andre motstandere mot Salmar-søknaden, tatt initiativ til fakkeltoget.

Men oppdrettsmotstander ønsker hun likevel ikke å bli kalt.

- Vi har over lang tid presisert at vi ikke er mot oppdrett rent generelt. Oppdrettsnæringen er velkommen, men vi vil ha den i ordnede former, i lukkede anlegg der hensynet til miljø står i sentrum, sier Mørch.

- Og det har vært fremstilt som om vår motstand truer 18 arbeidsplasser hos Salmar. Det mener jeg ikke er riktig, og slett ikke noe høyt saklighetsnivå. En slik debatt trekkes fort ned på personnivå, og det fremstilles som at vi hetser dem som jobber der. Det blir en feil fremstilling, for det vi ønsker å sette fokus på, er å ha ei bærekraftig oppdrettsnæring. Ei næring som også danner grunnlag for arbeidsplasser i andre næringer. Vi arrangerer ikke et fakkeltog mot arbeidsplassene. Det vi ønsker er at man venter på rullering av kystsoneplanen før det innvilges nye søknader om lokaliteter for oppdrett, det mener jeg vi har tid til.

Forstår ikke kritikken

Daglig leder i Salmar, Ørjan Jensen stiller seg uforstående til kritikken mot selskapets planer.

- For kritikken går vel ikke primært på en faglig vurdering av lokalitetene, men mer på det prinsipielle rundt at det skjer utenom hovedbehandlingen av ny kystsoneplan?

- Ja, slik forstår vi det. Vi har forholdt oss til at det nye politiske regimet i kommunen ikke vil ha oppdrettsvekst i kommunen inneværende periode, og det forholder vi oss til. Vi vil bare optimalisere driften på det volumet vi har, og å unngå å bygge ned virksomheten.

- Er kommunestyrets vedtak tirsdag et ja eller nei til Salmars videre aktivitet i laksefjord?

- Nei, så drastisk skal vi ikke være. Men det er et ja eller nei til å opprettholde aktiviteten på det nivået vi har hatt til nå. Vi har allerede latt være å bruke en av lokalitetene vi har. Eidemolla er så dårlig egnet at selv om den restituerer seg over tid, så vil det ikke ha noen hensikt å benytte den fremover. Den har for dårlig bærekraft, rett og slett. Og lokaliteten Mårøyfjord har litt av de samme problemstillingene, så her må vi kjøre med redusert kapasitet.

Tilpasses bedre lokaliteter

Regelverket for oppdrettsvirksomhet fastsetter krav til prøvetaking under anleggene for å slå fast lokalitetens status. Dette rangeres i fire nivåer, der 1 er best og 4 er svært dårlig.

- Vi har et mål til oss selv at vi ikke ønsker å komme opp på mer enn nivå 2 på de såkalte Mob-B-prøvene under full produksjon. Og på den Eidemolla har vi hatt både nivå tre og fire, og der skal ikke vi være i vår produksjon.

- Men da får vel kritikerne rett i at dere praktiserer bruk og kast, ved at dere bruker opp lokaliter for så å søke på nye?

- Det der faller på sin egen urimelighet. Hvis vi ser for eksempel hva vi har gjort i Troms, så har vi en en klar strategi om å utvikle de gode lokalitetene, og flytte mer volum dit på bekostning av de dårlige. Vi beveger oss mange steder bort fra en del av de gamle lokalitetene som har vært med helt siden næringas oppstart, og som har fungert dårlig. Vi er en relativt ny aktør i Laksefjorden, og nå har vi brukt tid til å få erfaring med det vi overtok. Det er ut fra disse erfaringene vi tilpasser oss, sier Jensen.

Flytting, ikke økning

Salmar kom inn i fjorden i 2012 etter å ha kjøpt fra Villa Arctic-gruppen. Volumet i fjorden har hele tiden ligget på samme nivå; 20.025 tonn stående biomasse.

- Hadde det vært snakk om at vår søknad om nye lokaliteter innebærer økning, hadde jeg forstått det. Men det gjør den ikke, og derfor synes jeg den fremstår noe underlig. Vi skal kun tilpasse oss til færre, større og mer bærekraftige lokaliteter. Slik optimaliserer vi produksjonen, slik at vårt totale fotavtrykk blir så lite som mulig, sier Jensen.

Felles for begge søknadene er at de flytter virksomheten ut av skjermede områder, til litt dypere og mer vær og strøm-eksponerte områder.

- Opplever du at «oppdrettshets truer 18 arbeidsplasser»? som det nylig ble hevdet på forsiden av Fiskeribladet?

- Det er å trekke det langt, og vi ønsker uansett ikke å bidra til noen spissing av frontene. Men vi ønsker å få tegnet et tydelig bilde av bakgrunnen for - og de positive effektene av de grepene vi ønsker å gjøre. Og det er en mer bærekraftig produksjon på det nivået vi har i dag, som sikrer arbeidsplasser og ringvirkninger for lokalsamfunnet.