I 2020 fikk Havforskningsinstituttet omdisponere 75 millioner kroner til å kjøpe ubemannede droner, med et sammenhengende aktivitetsnivå på hele tre uker. Disse skal nå settes inn i arbeidet med å kartlegge krabbebestandene i nord.
Løser utfordring
– Vi har to store bestander i nord: kongekrabbe langs kysten og snøkrabbe i Barentshavet. Disse bestandene er det utfordrende å overvåke, sier forskningsdirektør Geir Huse i en artikkel der havforskningsinstituttet redegjør for sine planer for 2021.
Til nå har forskerne brukt trål og en slede som går på bunnen under tokt, men en AUV som ikke blir trukket av et fartøy vil kunne operere mye friere.
– Vi skal teste ut om det fungerer å la AUV-er sveve over bunnen og ta bilde av krabbene.
Huse forteller at flere HI-forskere jobber med å koble sammen nye teknologier som maskinlæring og kunstig intelligens med ubemannede droner.
– Maskinlæring kan brukes på mange felt, ikke minst på automatisk tolking av ekkolodd-data som vi vil få fra overflatedroner. Der har vi veldig lovende resultater blant annet på tobis, og det jobbes mye med problemstillingen innen CRIMAC, sier forskningsdirektøren.