Fordi tunnelen knytter sammen to ulike biologiske områder frykter Havforskningsinstituttet at man gjennomfører tiltak for å redusere vannutveksling mellom de to fjordene. I sin høringsuttalelse til prosjektet peker HI på at det i stor grad er oseanografiske forhold, som strøm og temperatur, som gjør områder til gode gytefelt for fisk.

Egg og larver følger med strømmen, og endrer man på strømforholdene, er det ikke sikkert at larvene havner i det beste oppvekstområdet, advarer instituttet.

Havforskninga anbefaler at man setter inn flere avbøtende tiltak for å redusere vannutveksling mellom de to fjordsystemene. Et slikt tiltak kunne være å installere en sluse i tunnelen, skriver HI.

Når det gjelder tiltak under selve anleggsarbeidet tilråder HI at man sørger for rensing av tunnelvann og gjenbruk av tunnelmasser. HI peker på at finpartikler fra boring og sprenging vil kunne skade marint liv, og at også oljeholdige forbindelser vil ha negative effekter, selv i svært lave konsentrasjoner.

HI har også vurdert effekter og avbøtende tiltak av plastforurensing, pH, hydrogensulfid, nitrogentilførsel og undervannsstøy fra anleggsvirksomheten og deponering av masser.

Da det omsøkte arbeidet i utgangspunktet påvirker et lite område, vil potensialet for populasjonseffekter på fisk ifølge HI være liten. Men lokalt vil anleggsarbeidet kunne gi konsekvenser for fiskesamfunn, særlig siden arbeidet skal foregå over en relativt lang periode på fire til fem år.

Dersom anleggsarbeidet påvirker det lokale livet negativt, vil det kunne permanent redusere motstandskraften til hele det lokale økosystemet, og endre dette for fremtiden.

De negative konsekvensene av det omsøkte arbeidet kan dempes, og i stor grad elimineres ved tiltak som å gjenbruke massene fra tunnelen, og rensing, gjenvinning og gjenbruk av tunnelvannet.

Les hele høringsuttalelsen her.