Torskemelke er dessuten for delikatesse å regne i enkelte kulinariske kretser, men det skal vi la ligge i denne omgang. Nå skal det handle om produkter av fiskens sæd ved bruk av hydrolyse, melder Nofima på sine nettsider.

Skreien er full av rogn – og melke

I disse dager er den etterlengtede skreien på full fart inn mot den nordnorske kysten for å gyte. Hunnfisken er full av rogn, som både er en sentral del av delikatessen skreimølje, og som også utnyttes industrielt til kaviar, hermetikk og andre matprodukter til mennesker.

Men hanntorsken er like full av den andre bestanddelen som skal til for at torsken gyting skal resultere i nye generasjoner torsk: Melken.

Den har det vist seg litt mer utfordrende å finne god anvendelse for.

Merverdi for norsk hvitfisknæring

I forskningsprosjektet «TOPP – Torskemelke: Olje og proteinprosessering» – er målet å utvikle og forbedre hydrolyseprosesser for å kunne lage nye, verdifulle produkter av torskemelke. Enzymatisk proteinhydrolyse er en prosess der man splitter proteiner ved hjelp av enzymer. Enzymer virker som en slags «saks», som klipper større proteiner til små vannløselige proteiner. Disse vannløselige proteinene kalles peptider og kan så tørkes til et proteinpulver.

Det er ikke enkelt å beskrive utseendet til torskens melke. Noen sammenligner utseendet med hjernemasse og konsistensen med den populære desserten panna cotta. Foto: RUNE STOLZ BERTINUSSEN, NOFIMA

- Vi skal teste peptidene fra torskemelke for helsefremmende effekter relatert til livsstilssykdommer, sier Nofima-forsker Birthe Vang. Hun er prosjektleder i TOPP.

Samarbeidspartnere i prosjektet er Nuas Technology som har utviklet et flyttbart hydrolyseanlegg med patentert hydrolyseteknologi, Norsk teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som skal jobbe med blant annet inndamping og seperasjon av hydrolysatet, og fiskeproduksjonsbedriften Nord-Senja Fisk AS som er leverandør av torskemelke.

Arbeidet er finansiert av FHF - Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

- For å forstå potensialet for verdiskaping av innmat fra hvitfisk ved bruk av metoder som hydrolyse, er det en forutsetning at vi klarer å skaffe oss økt kunnskap på området. Med kunnskapen som frambringes i prosjektet vil vi kunne skape merverdi for norsk hvitfisknæring og bidra til økt verdi på hele råstoffet, sier Birthe Vang.

Øvrige deltakere i prosjektet er Kjersti Lian, Marte Jenssen, Tone Aspevik, Sileshi Wubshet og Åge Oterhals fra Nofima, Frode Blålid fra Nuas Technology, Ignat Tolstorebrov fra NTNU og Egil Johansen fra Nord-Senja Fisk.

Flyttbare anlegg

Det landes rundt 70-80 tonn torskemelke hos Nord-Senja Fisk årlig. Av dette går melke av høy kvalitet til menneskekonsum på det asiatiske markedet, og restene blir brukt til ensilasje, som igjen blir til fôr.

Å utvinne nye produkter av torskemelke, vil representere en betydelig verdiøkning på råstoffet. Og nå vil verdiøkningen bokstavelig talt kunne skje på kaikanten, da TOPP-prosjektet skal teste et ompakt og flyttbart hydrolyseanlegg som kan plasseres der råstoffet landes.

- Nuas har med støtte fra Innovasjon Norge bygget et pilotanlegg i industriell skala med en kapasitet på to tonn restråstoff per time. Dette anlegget skal nå flyttes til Senja og settes i produksjon, sier Vang.

Nofima driver i dag det nasjonale pilotanlegget Biotep i Kaldfjord utenfor Tromsø til det som kalles marin bioprosessering. Både forskere og operatører i instituttet har slik skaffet seg stor kunnskap og kompetanse på alle fasene i utnyttelse av marint restråstoff. Kombinert med NTNU sin ekspertise på kjøling og håndtering i Institutt for energi og prosessteknikk (EPT), teknologien fra Nuas og torskemelke fra Nord-Senja, er alle brikker på plass for å få betydelig verdiøkning på råstoffet.

-Enzymatisk hydrolyse er jo ikke noen ny teknikk. Hva er spesielt med dette prosjektet?

- Dersom bruken av kompakte og flyttbare hydrolyseanlegg skal bli en realitet for næringen, må vi ha kunnskap om hvordan disse flytteprosessene kan gjøres på en effektiv måte. En av de viktigste nytteverdiene for næringspartnerne i prosjektet vil være å vise at det er mulig å flytte anlegget og utvikle en skånsom, spesialtilpasset måte å prosessere restråstoffet på, forklarer Nofima-forskeren.

TOPP er et 2-årig prosjekt og forskerne er allerede i gang med labarbeid. Det er viktig at metodene testes i labskala før de oppskaleres til industriskala hos Nuas Technology. Det som kommer ut av Nuas’ testproduksjon ved fiskebruket i Botnhamn på Senja, vil blir introdusert for potensielle kunder for uttesting.

- Vi er spente på resultatene fra prosjektet, sier Birthe Vang.

Hun mener at et vellykket prosjekt vil utvide mulighetsrommet for utnyttelse av torskemelke til humant konsum og andre verdiprodukter.

- Dette er i tråd med regjeringens bioøkonomistrategi, som har «Mer bærekraftig og effektiv ressursutnyttelse» som ett av tre overordnede mål, slår hun