Den store bestanden av norsk vårgytende sild metter ikke bare millioner av mennesker, men er også mat for torsk, sel, spekkhogger og sjøfugl. Forsvarets nye fregatter er utstyrt med kraftige sonarer som potensielt kunne forstyrret silda. Men det viser seg at silda bryr seg lite om slikt, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

De karakteristiske pingene fra militære sonarer er velkjent for alle dem som har sett en ubåtfilm på kino. Ved å sende lydpulser ned i havet og lytte på ekkoet, kan Forsvaret gjenkjenne ubåter. Samme grunnteknologien brukes i forskningsøyemed til å finne og gjenkjenne fisk.

- Da Forsvaret i 2005 tok i bruk de nye fregattene i Nansenklassen, ble de utstyrt med militære sonarer som er både kraftigere og opererer i et lavere frekvensområde enn de gamle fregattene. De nye sonarene er hørbare for en del fisk som sild og brisling, sier forsker Lise Doksæter Sivle ved Havforskningsinstituttet til instituttets nettsider.

Lettskremt sild

- Sild har i tidligere studier vist seg å reagere ganske kraftig på andre typer av menneskeskapt lyd som skipsstøy og seismikk. Om og hvor sterkt silda reagerer på slike stimuli varierer med årstider og sildas vandring, sier Doksæter Sivle.

For å teste om og eventuelt hvordan silda reagerer på lyd fra de nye militære sonarene, samt variasjoner med årstidene, ble sild holdt i merder på Havforskningsinstituttets anlegg på Austevoll i halvannet år. Prosjektet er utført i samarbeid med Forsvarets forskningsinstitutt.

Fregatt passerer

Ved tre anledninger ble silda utsatt for lyd fra militære sonarer ved at en fregatt passerte merden på kloss hold med sonaren slått på. De tre forsøkene ble gjennomført på tre ulike årstider og representerte hver av de tre årlige fasene hos sild; beiting, overvintring og gyting. Merden var utstyrt med et bunnmontert ekkolodd som overvåket sildas vertikale bevegelser, videokamera for å studere mer detaljerte adferdsmønstre og en hydrofon som målte lydnivået fra sonaren i merden. Fregatten passerte så merden i flere ganger både med og uten sonar, for å skille eventuelle reaksjoner til fartøyet fra reaksjoner til sonaren.

I tillegg til lyd fra sonar, ble lyden fra en alminnelig motorbåt brukt som positiv kontroll. Dette er en lyd silda er kjent for å reagere sterkt på.

- Resultatene fra forsøkene var ganske overraskende; silda viste ingen form for reaksjon på sonaren, den fortsatte å stime og beite som den hadde gjort. Dette gjaldt alle årstidene. På forsøket med motorbåt reagerte silda derimot med en hurtig vertikal fluktrespons, til tross for at lydnivået av denne var langt lavere enn for sonaren, sier Doksæter Sivle.