Undersøkelsene er en del av instituttets arbeid i Framsenteret.

Det er Isfjorden og Billefjorden på Svalbard som blir sammenligna. Havforsker Arne Bjørge, som leder Framsenterets forskningsflaggskip forklarer hvorfor: – Porsangen er en stor og åpen fjord hvor det kommer inn store mengder vann fra havet utenfor. Samtidig er det en terskel langt inne i fjorden som gjør at det er liten vannutveksling mellom sidefjorden Austerbotn og resten av Porsangen. Der finnes det en rekke arktiske arter som vi må til Svalbard for å finne maken til dem, sier han.

Mange likheter

Bjørge forklarer at det er mange likheter mellom Isfjorden/Billefjorden og Porsangen.

– Isfjorden er også en stor og åpen fjord med en terskel ganske langt inne. Bak den finner vi Billefjorden. Dermed får vi et godt grunnlag for å sammenligne de to fjordsystemene, sier han. Undersøkelsene skal gå over flere år, slik at det blir mulig å sammenligne utviklinga i de to fjordsystemene.

Hvem spiser hva?

Forskere fra Havforskningsinstituttet gjennomførte nylig et tokt på Isfjorden og Billefjorden. Om bord på ”Johan Hjort” var det også forskere fra Akvaplan-niva, Universitetsstudiene på Svalbard (Unis) og de russiske instituttene Pinro og Murmansk marinbiologiske institutt (MMBI). Prosjektet tar blant annet sikte på å finne ut hvem som spiser hva, hvordan de ulike artene er fordelt i Isfjorden og Billefjorden og hvor de hører hjemme i næringsnettverket.

– Vi har pekt ut prøvestasjoner hvor vi undersøker livet i fjordene fra bunnen til overflata. Det skjer ved hjelp av trål, grabber, algehåv og vannprøver som tas med en såkalt CTD, et instrument som også brukes til å måte temperatur og saltholdighet, forteller prosjektleder Lis Lindal Jørgensen.

Mange arter

Prøvene bringer en rekke arter på dekk, og dermed kan forskerne ta prøver fra bløtdyr, fisk, maneter og andre organismer som lever i havet.

– Vi tar også mageprøver fra de ulike artene, slik at vi at vi kan se hva de spiser. Det er viktig for å forstå hvor de ulike artene er plassert i næringskjeden. Mageprøvene gir også svar på hvordan kosten til de ulike artene er sammensatt. Slik kan vi finne svar på om de ulike dyrene har en ”favorittrett”, eller om de har et variert kosthold i form av flere å beite på flere planter eller byttedyr, sier Jørgensen.

Samarbeidsprosjekt

Prosjektet har fått navnet ”Svalbard bunnsystemer” og er et samarbeid mellom flere institusjoner. I tillegg til Havforskningsinstituttet, deltar Unis, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Finnmark, Akvaplan-niva, Pinro og MMBI.