- Vi diskuterer ofte dette internt, ikke minst etter at 90-fotingene ble 130-fotinger. Større fiskefartøy fører fort til millionkrav fra fiskerihavnene, sier Ole Osland (46), leder for Havne- og farvannsavdelingen for Kystverket i Nordland.

Regjeringen har uttalt at det skal satses på sjøverts transport. Både i havnene og i farledene klargjøres det for større fartøy, og i disse dager startes arbeidet med å utarbeide en ny farledsnormal.

– Du kan godt si at vi jobber med å lage en E6 til havs, sier seniorrådgiver Steinar Hanssen. – Standarden må opp for at trafikken skal kunne holde større fart, og for at skipene skal kunne passere hverandre uten problemer på de trangeste plassene. Farledsnormalen blir et viktig planleggingsverktøy, både når det gjelder minimumsdybder og standarder for merking av skipsledene, sier han.

Samtidig jobbes det altså med fiskerihavnene, der det for øvrig er kommunene og ikke Kystverket som har det formelle ansvaret. Ingen fast standard skal inn her, men 8-9 meters dybde vil bli vanlig, alt etter hvaslags flåte den skal betjene.

- Vi snakker gjerne om dybder på 8-9 meter. Mange havner er ikke i nærheten av det i dag. Lengre skrog fører dessuten til krav om langt større plass for manøvrering, hvor du må eventuelt må flytte moloer dersom du skal få plass. Det er ikke billig.