Det årlige toktet dekker gyteinnsiget av torsk til områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, melder Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
De spesielle omstendighetene med korona-pandemien gjorde at årets tokt ble forsinket, og måtte gjennomføres i «motsatt» retning slik at de mest sentrale områdene skulle bli dekket i tilsvarende tidsrom som tidligere.
Teller skrei med ekkolodd
Forskerne bruker ekkolodd og trål for å estimere mengden skrei. Årets skreikart viser fordelingen av registreringer forskerne har gjort med ekkolodd.
I år gjorde forskerne et mengdeanslag på 553 tusen tonn skrei. Det er litt lavere enn i fjor, men forskerne mener det likevel var et bra gyteinnsig sett over tid.
– Toktet inngår i årets bestandsberegninger, og indikerer et noe lavere bestandsnivå enn hva de andre datakildene tilsier, sier toktleder Knut Korsbrekke.
Årets gytebestand bestod hovedsakelig av 8, 9 og 10 år gammel fisk. Gjennomsnittlig lengde og vekt på fisken forskerne hentet opp med trål var nær langtidsgjennomsnittet.
– Vi gjorde gode registreringer av skreiegg over store områder i Vestfjorden, men likevel noe lavere enn vi har sett de siste årene, forteller Korsbrekke.
Spesielle omstendigheter i år
Toktet starter vanligvis i nord og avsluttes i Austnesfjorden, men korona-pandemien i 2020 gjorde at tokt-oppstarten ble utsatt. Toktet ble gjennomført i «motsatt» retning, for å kunne dekke de mest sentrale områdene på samme tid som før.
– Vi klarte å gjennomføre toktet på en god måte til tross for at korona-pandemien forsinket oppstarten, og gjorde at vi måtte gjennomføre med noe redusert kapasitet, sier Korsbrekke.
Forskerne konkluderer med at resultatene er nok et lite hakk mer usikre enn et vanlig tokt, men ikke i en grad som gir behov for noen tiltak.