- Vi ser fortsatt økning. De fanger mye i sjøen, og enda mer i elvene. De siste dagene er det tatt rundt 1200 fisk per døgn Vestre Jakobselv, de meste av dem tas i laksetrappa, sier Rune Muladal.

Han arbeider for selskapet Naturtjenester Nord AS, som er leid inn av Miljødirektoratet for å bistå lokale jeger- og fiskeforeninger med uttaket. Det er satt inn tiltak i 15 elver fra russegrensen til Tana i vest.

Muladal sier det er tatt store fangster på flere av elvene, spesielt i Varanger. Vestre Jakobselv, der han oppholder seg, har passert 5 500 fisk, noe som utgjør rundt 10 tonn.

- Vi har også andre elver som har passert 5 000 fisk, og vi forventer at mengden øker. Vi vet ikke når vi når toppen, sier Muladal.

Må lage buffer

Prosjektleder i arbeidet med handlingsplanen mot utbredelse av stillehavslaksen, Jarle Steinkjer i Miljødirektoratet sier de ikke har løpende rapportering av uttaket, men forholder seg til sluttrapportering etter sesongen, slik man gjør for annen fisk som tas på elvene.

- Men vi får inn meldinger om at det er enorme mengder som tas ut nå. Og utviklingen er like enorm. Vi hadde mye i 2017, enda mer i 2019, og i år er det enda mye, mye mer.Og vi hører om stort trykk i alle elvene i Varanger, sier Steinkjer.

Årsaken til at det snakkes om toårssykluser, er at laksen som nå brer seg utover i norske elver tilhører samme generasjon. I motsetning til atlanterhavslaksen, som står i flere år som ungfisk i elvene før den går ut i havet, går stillehavslaksen på havet våren etter den ble klekket, for så å vende tilbake halvannet år senere.

Dermed får man et oddetallsmønster for invasjonene av denne arten.

Miljødirektoratet har i sin handlingsplan satt inn det meste av ressursene på å fiske ut så mye der lar seg gjøre på strekningen Tana - Grense Jakobselv.

- Det er her vi har de store mengdene, og det er her vi har produksjonen som gjør at vi får en så stor tilbakekomst av pukkellaksen. Greier vi å lage feller og opplegg som stanser oppvandringen her, kan vi lage en buffersone her mellom de russiske vassdragene og resten av Norge som vi håper kan redusere spredningen videre sørover.

- Man må regne med at man har slengere som gyter i vassdrag langs kysten heile tida. Det har det gjort i mange år, men det ser ut som man må over en viss mengde før de greier å etablere en bestand, sier Stenkjer.

Rune Muladal i Naturtjenester Nord AS med et knippe utmerkede matfisker tatt ut i sjø. Også fisken som har gått på elva er god matfisk, inntil den går i gyting og endrer karakter. Foto: Naturtjenester Nord AS

- Se for deg en seistim

Rune Muladal i Naturtjenester Nord sier det som skjer rundt stillehavslaksen nå er vanskelig å fatte hvis man ikke faktisk ser det med egne øyne.

- 2017 og 19 var bare startgropa, mens vi i 21 nå er oppe på et nivå som er ganske stort. Men potensialet er mye større enn det vi ser nå. Dette er faktisk bare småtterier i den store sammenhengen. Men det blir så voldsomt, for det er små elver vi snakker om. Selv om den er anadrom og gyter i ferskvann må man nesten snakke om dette som en marin art som lever mesteparten av livet i havet, sier Muladal.

For å leke med tanken sammenligner han volumene med det man ellers er vant til å se på havet.

- Man kan jo se for seg at andre store marine ressurser, for eksempel en seistim skulle begynne å gå opp i elvene. Da kan man enklere gjøre seg noen tanker om hva vi snakker om her.