Prisforhandlingene mellom Råfisklaget og kjøperne er organisert gjennom kjøpernes ulike organisasjoner. Når det gjelder taskekrabben og kamskjell, er det Sjømatbedriftene som er motpart, og foran årets møte sendte fagsjef hos Sjømatbredriftene, Jurgen Meinert ut følgende epost 21. februar:

«Sjømatbedriftene og Norges Råfisklag er opptatt av at kjøpersiden som motpart i forhandlinger må være organisert i en næringsorganisasjon som er geografisk representativ for omsettingen av arten.

Samtidig synes partene det er viktig for legitimiteten og utviklingen av næringen at anledningen brukes til en bred og konstruktiv utveksling av synspunkter.

Påmelding og innspill/ kommentarer sendes til undertegnede før 7. mars 2019.»

Kjørte 10 timer

Den formuleringen tolket Arctic Harvest fra Ballstad i Lofoten som at de var invitert, til tross for at de ikke står tilsluttet noen organisasjon. Bedriften lot seg representere av aksjonær og krumtapp Christopher Mcallister, som på grunn av mangel på ledige flyseter i Lofoten for tida satte seg i bilen og kjørte de 10 timene det tar å komme til Trondheim.

Så langt som til forhandlingsbordet kom han likevel aldri. Under et formøte før lunsj onsdag fikk Mcallister beskjed om at han ikke var velkommen til å delta i møtet, og at han måtte forlate. Blant annet var Hitramats representant i møtet, Anton Fjeldvær tydelig på at det ikke var ønskelig å ha noen til stede som ikke var organisert i Sjømatbedriftene, og i tillegg har interesser på flåtesiden.

- Det ble litt eksplosivt, sier Christopher Mcallister, som ikke ønsker å utdype så mye om hva som ble sagt, annet enn at sa tydelig fra hva han mente om å bli bortvist fra møtet.

- Må ha misforstått

Fagsjef i Sjømatbedriftene, Jurgen Meinert, bekrefter overfor Kyst og Fjord at han ba Arctic Harvests representant om å forlate.

Meinert mener Arctic Harvest har misforstått dersom de tok mailen fra 21. februar som en invitasjon til å komme til forhandlingene i Trondheim.

- Det kom ingen tilbakemelding fra Arctic Harvest på mailen fra oss, før jeg i dag plutselig fikk melding om at Mcallister sto utenfor lokalene våre. Jeg inviterte ham da inn for å ta en prat i forkant av møtet fordi han hadde reist så langt, sier Meinert.

Fagsjefen sier han også tok et initiativ overfor de andre deltakerne om at Mcallister kunne være til stede som observatør, men at dette ble avvist av andre deltakere i møtet.

- Underlig

Meinert mener det aldri var snakk om at Arctic Harvest skulle delta på prisforhandlingsmøtet.

- Mailen legger opp til at de som er organisert hos oss skulle melde seg på, mens de andre bare skulle komme med innspill innen 7. mars.

- Men av ordlyden i mailen kan man lett tro at mottakeren er invitert til møtet?

- Nei, det mener jeg ikke. Det ville jo være en selvmotsigelse, ettersom det står at de som skal delta i forhandlingene skal være organisert. Om de hadde kontaktet oss med en påmelding eller innspill innen 7. mars slik mailen ber om, hadde vi jo uansett fått avklart dette, sier Meinert.

Daglig leder i Arctic Harvest, Ilone Giske, synes denne fremstillingen er underlig.

- Vi meldte oss ikke på innen fristen, men i en epost mandag denne uka beklaget jeg sen påmelding og gjorde det klart at vi kom til å stille på møtet i Trondheim. Dagen før møtet snakket jeg med Råfisklagets representant Jan Erik Strøm, og bekreftet også overfor ham at vi kom til å delta. Jeg fikk absolutt inntrykk av at Sjømatbedriftene og Råfisklaget var samsnakket om at det var en god idé at vi skulle være med selv om vi per i dag ikke er medlem, sier Ilone Giske.

Hun beklager at det ikke er mulig å opptre mer konstruktivt i en bransje med få aktører der alle har en felles interesse av å løfte hele produktkategorien til beste for både flåte og industri.

- Vi har mye å bidra med i et slikt forum, og det burde jo være mulig å sette seg ned rundt et bord som voksne mennesker, sier Giske.

- Må forholde oss til spillereglene

Hitramats representant Anton Fjeldvær bekrefter at han ikke ønsket å ha Arctic Harvest til stede under forhandlingsmøtet.

- I prisforhandlinger har industrien bestemt at det er organisasjonen Sjømatbedriftene som skal representere oss. Videre så er det en vel kjent regel at skal du være med i de fysiske forhandlingene, så må du være medlem. Det står i alle skriv, og det er Arctic gjort kjent med. De har ikke ønsket å være medlem, og at de da plutselig dukker opp på møtet, det har jeg ikke sansen for når reglene er satt slik. Det er så enkelt som det. Jeg har ingenting imot dem, men vi må forholde oss til spillereglene.

- Og det var ikke ønskelig å ha dem inne som observatør?

- Jeg har ikke særlig interesse av å ha dem som observatør heller, for man blottlegger seg jo litt i slike forhandlinger. Arctic er jo representert på både sjø og land, så jeg mener det er litt uavklart hvem de representerer. Hele settinga blir rotete, synes nå jeg. Det er så enkelt som at det kan ikke være for Gud og hvermann å gå ut på gata å spørre hvem som vil være med på prisforhandlingene. Det er så enkelt som det, sier Fjeldvær.

- Prisen må opp hvis det skal bli et seriøst fiske

Hvis Christopher Mcallister hadde fått delta under prisforhandlingsmøtet i Trondheim, hadde dette vært hans budskap:

- En litt bedre minstepris kunne gjort at fiskerne kunne ta dette fisket litt mer seriøst enn nå. Kanskje de kunne tenkt seg å investere 600- 700 teiner, og drive på en måte som gjør at man kunne få opp et kvantum som gjør at vi kan bygge litt mer industri av dette fisket. Jeg ville høre litt med de andre om de vil fortsette å betale minstepris for krabben eller om de vil være med å tenke litt nytt slik at vi finner bedre markeder og kan betale bedre priser for krabben.

Mcallister mener det er store muligheter i eksportmarkedet man per i dag ikke gjør seg nytte av, blant annet i Asia.

- Fra Storbritannia er det sendt ut levende brunkrabbe til Asia for over 100 kroner kiloen, med drøyt 50 kroner til fiskeren, og hel kokt krabbe kan gå for over 60 kroner kiloen. Produksjonskrabbe får fiskeren 25 kroner kiloet for i Storbritannia, mens man i Norge betaler 11. Mitt poeng er at det finnes bedre markeder der ute, og jeg mener det ville vært interessant å snakke med de andre produsentene om hvordan vi kan jobbe bedre mot disse markedene.

Øker minsteprisen

Sjømatbedriftene og Råfisklaget gjennomførte prisforhandlinger før helga.

Taskekrabben blir betalt ei krone bedre med virkning fra 1. april. Foro: Norges Fiskarlag

Prisen for taskekrabbe øker fra 11 til 12 kroner, og kamskjell økes fra fra 20,25 til 23 kroner. Det er utfallet etter at Sjømatbedriftene og Norges Råfisklag i dag møttes til sine årlige prisforhandlinger i Trondheim.

- Kamskjellmarkedet er bra, og vi anser at også markedet for krabbe er bra, spesielt for eksport. Vi har fått inn 20 nye båter i fisket i fjor, og vi håper det styrker grunnlaget for å opprettholde mottaksstrukturen for taskekrabbe, sier fagsjef i Sjømatbedriftene, Jurgen Meinert.

Han sier den største økningen i kvantum i fjor skjedde på Helgeland, og at den totale mengden taskekrabbe økte fra 3.900 tonn i 2017 til 4.700 tonn i 2018.

- Det er en pen økning, og når prisen nå øker kan det jo stimulere til at flere deltar, sier Meinert.