– Resten av torsken foretrakk enten å fange fisk som beiter på plankton i vannmassene eller å spise fisk og dyr knyttet til bunnen. Det er fettsyrene i torskens lever som forteller forskerne hva den har spist. Det melder Havforskningsinstituttet.

Tre ulike dietter

Torsken ble undersøkt i gytetiden som en del av ICOD-prosjektet, der forskerne har undersøkt om lakseoppdrett vil påvirke kysttorsken på gyteområdene.

– Resultatene viste tydelig at torsk i dette området holdt seg til tre ulike dietter: enten laksefôr, frittsvømmende fisk som de fanger eller fisk og dyr som de finner ved bunnen, forteller Terje van der Meeren.

Også rogn og melke påvirkes av dietten

Siden undersøkelsen ble gjort i gyteperioden, undersøkte forskerne også om torskens rogn og melke inneholdt tilsvarende fettsyrer som i leveren:

– Vi fant fettsyremarkører for laksefôr også i torskens rogn og melke. Om dette har noen effekter på torskens avkom er i stor grad ukjent, men ulike marine fettsyrer er viktige for normal utvikling og overlevelse av egg og larver hos marin fisk, sier van der Meeren.

Torsken ble undersøkt i gytetiden som en del av ICOD-prosjektet, der forskerne har undersøkt om lakseoppdrett vil påvirke kysttorsken på gyteområdene.

– Resultatene viste tydelig at torsk i dette området holdt seg til tre ulike dietter: enten laksefôr, frittsvømmende fisk som de fanger eller fisk og dyr som de finner ved bunnen, forteller Terje van der Meeren.

Laksefôr inneholder fettsyrer fra landjorda

Laksefôr har mange fettsyrer som stammer fra jordbruk. Det skyldes at en stor del av laksefôret er laget av råstoff fra planter som dyrkes på land.

– Dette gir høyt innhold av spesielle fettsyrer som ikke er så vanlige i de marine næringskjedene. Slike fettsyrer kan brukes som markører til å påvise om villfisk har spist laksefôr.

Også ulike byttedyrtyper i sjøen kan ha en spesiell signatur i sammensetning av fettet, med tilhørende fettsyremarkører. Dermed kan forskerne også se hvilke typer byttedyr torsken som ikke spiser særlig med laksefôr, foretrekker.

Undersøkt over flere år

Over flere år har forskerne undersøkt eggmengde og forekomst av årsyngel av torsk i Smøla-området der det er etablert nye oppdrettsanlegg, og i Aure på gytelokaliteter med større avstand til oppdrettsanlegg. De fant stor variasjon mellom år og områder.

– Denne variasjonen kan ikke kobles til oppdrettsaktivitet, forteller van der Meeren.