- Jeg tror ikke Norge har tatt et så stort forskningsinitiativ noensinne, sier prosjektleder og professor ved arktisk og marin biologi ved Universitetet i Tromsø/Norges arktiske universitet, Marit Reigstad.

Prosjektet heter «Arven etter Nansen» og er et samarbeid mellom åtte statlige institusjoner. Det har et budsjett på 800 millioner kroner, vil gå fra 2018 til 2023 og vil sysselsette rundt 100 personer, i tillegg til over 50 rekrutteringsstillinger. 2018 er samme år som det nye isgående forskningsskipet “Kronprins Haakon” blir sjøsatt, og skipet blir sentralt i arbeidet, melder UiT.

Finansieringa av prosjektet, som eies og ledes UiT, er ikke i boks.

Behov for å vite mer

Etter hvert som havisen smelter og et stadig større område blir tilgjengelig trenger vi å vite mer om det nordlige Barentshavet, et område som blir stadig mer åpent, og med det interessant for aktører innen fiskeri, shipping, olje- og gass, samt turisme.

Prosjektleder Marit Reigstad sier at hvis vi skal klare å videreføre den gode kunnskapsbaserte forvaltningen vi har tradisjon for i det sørlige Barentshavet, så trenger vi mye mer kunnskap om også det nordlige Barentshavet.

«Arven etter Nansen» er tverrfaglig, med disipliner innen både geologi, marin kjemi, biologi, fysisk oceanografi, sjøis- og atmosfæreforksning, noe som gjør at forskerne kan få testet ut det nye skipet skikkelig fra starten.