Bestanden av norsk vårgytende sild (NVG-sild) har ikke blitt mindre de siste åra, snarere tvert om.

Med sin bakgrunn i film, pedagogikk og økologi har han forutsetningene for å lykkes med sin visjon om å lage en naturdokumentar om silda.

– Gyteområdet ved Mørekysten danner på flere måter livsgrunnlaget for et stort antall arter, og nettopp dette er utgangspunktet for filmen jeg nå er i ferd med å lage, sier Are Pilskog.

Et teppe av sildeegg

Biologen og filmskaperen forteller at livet begynner når eggene klekkes og larvene kommer fri. Mange egg og larver blir føde for andre arter, men de larvene som overlever går gjennom ulike stadier, og først etter fem år er silda gyteklar.

På dette stadiet har individene tilbakelagt lange vandringer via Barentshavet og Norskehavet, og er endelig tilbake i områdene hvor deres eget liv begynte.

– Hvert år, i februar, blir havslettene utenfor Møre dekket av et hvitt teppe av sildeegg. Dette er så enorme mengder at vi vanskelig kan fatte det. Vekten av eggene alene tilsvarer tre ganger Norges befolkning, sier Are Pilskog.

Første gang

Han hevder videre at havet utenfor norskekysten er blant verdens rikeste. Silda har dessuten en annen viktig funksjon. Det er nemlig den som omformer plankton til næringsrik føde for fisk, fugl, sjøpattedyr – og ikke minst for oss mennesker.

– Jeg vil gå så langt som å si at det vi lager film om nå, er ett av de største og viktigste undrene på kloden vår. Samtidig er det ukjent for folk flest. Noen lignende dokumentasjon av sildeeggene, sildevandringen og det økologiske omfanget omkring nevnte fenomen, har ikke blitt gjort tidligere, sier 35-åringen.

– Den aller største stimen vi filmet var nordvest for Svinøya. Skipperen om bord hadde vært med på det legendariske sildefisket på 50- og 60-tallet, men in–sisterte på at han aldri hadde sett noe som var i nærheten av denne, sier han.