- Totalt sett mener jeg utsiktene fremover i hovedsak er meget lyse for norsk fiskerinæring. Dette sier jeg sjøl om alle vet at det er mange store utfordringer i verdensøkonomien, framholdt Hansen i sin åpningstale til representantskapsmøtet onsdag.

Enkelte humper

Han pekte på at viktige markedsland i Europa sliter med en vanskelig økonomi med høy rente og høy arbeidsledighet. Og innstramminger i økonomien brukes for å få situasjonen under kontroll. Dette frykter han i verste fall ramme norsk fiskerinæring, med den høye eksportandelen næringa har.

- Heldigvis er det en del land som fremstår som gode muligheter også for norsk fiskerinæring – og disse mulighetene må vi selvsagt utnytte. Jeg tenker her blant annet på Brasil, som med en fantastisk økonomisk utvikling og stor kjærlighet for norsk klippfisk, representerer et stort potensial for videre vekst for norsk fiskeeksport. Jeg tenker også på et land som Kina hvor Eksportutvalget sine analyser viser at Kina er i ferd med å bli en netto-importør av fisk. Hvis konsumet av våre fiskeslag eller våre konkurrerende fiskeslag øker med bare små andeler i dette enorme folkerike landet, så kan det gi meget positive utslag også i andre markeder. Her ligger det store muligheter for norsk fiskerinæringa, hvis vi bare er dyktige, framholdt Hansen som dermed ser lysninger i en vanskelig verden.

Varsko om fiskemat

På ressurssiden framholdt styrelederen at norsk fisker står sterkt med en historisk sterk bestand av torsk og hyse.

- Situasjonen er noe mer avmålt når det gjelder seien, men vi får stole på at forskerne har kontroll med utviklinga. Jeg vil imidlertid rope et lite varsko når det gjelder signalet fra mange fiskera og som jeg med sjølsyn har sett, om at man har fått mye mager fisk særlig utenfor Troms og Finnmark nå utover våren. Dette er et aldri så lite faresignal – og det kan være grunn til å spørre om matsituasjonen er så god som den burde være for den rekordstore torskebestanden.

Strukturordningene

Samlet sett mener han imidlertid utsikten slett ikke er så verst for flåten framover.

-Men jeg vil understreke at det ikke bare er stor totalkvote og pris som avgjør lønnsomheten for det enkelte fartøy. Etter mitt syn og uten at det er mitt bord, så mener jeg at det må sees på og gjøres noe med de strukturordningene vi har – og ikke har, i kystflåten.