Fred Jostein Olsen hadde over flere dager gjort seg bemerket som en ivrig småbåtfisker med dagsfangster på mellom 200 og 300 kilo rundvekt, men da han kom på land 21. april med 502 kilo rundvekt ga de seg ende over på kaia.

- Han her må dere skrive om! Han tar jo mer torsk enn mange av sjarkene, lød tipset fra kaiformann på Riksheim, Maria Luz.

Fred ankom Riksheimbruket rimelig søkklastet. Foto: Maria Luz

- Ja, jeg hadde jo tatt litt i, ler Fred Jostein, som fremsto rimelig søkklasta på veg til land.

- Men jeg hadde flyteelementer både i båten og på meg selv, og det var stave stilla, med to kameratbåter i bakhånd som kunne hjelpe meg. Jeg er vant på havet, så jeg visste hva jeg gjorde. Men jeg skal nok ikke gjør det der en gang til, selv om det blei ei god historie av det. Neste gang blir det med en sjark.

Faktisk var Fred litt i stuss på om han skulle tørre å stikke hodet frem i offentligheten, for på veg til land kom Fiskeridirektoratets oppsynsbåt sigende, og det ble signalisert med armsignaler at han burde komme seg til land snarest mulig.

- Og dit var jeg jo på tur uansett, så der var vi enige. Men kanskje de har ei oppfølging på meg for lastinga av båten? undret Fred da vi kontaktet ham første gang.

Et hederlig eksempel

Dermed gjorde Kyst og Fjord en runde faktasjekk, og kontaktet kontrollbåten «Rind» for å høre om det lå noen brev i posten og ventet på 14 fots-reder Fred Olsen.

- Åja, han ja! Han husker vi, ler kontrollør Narve Leonhardsen.

Han avklarer at det ikke er begått noen regelbrudd.

- Tvert imot, så pleier vi jo å være litt ekstra oppmerksom når sånne småbåter blir registrert med mye fangst. For det hender jo vi finner dem parkert på land, attom en garasje. Men her fikk vi se et levende eksempel på at det faktisk er mulig å levere så mye som det fremgår av sluttsedlene, sier Leonhardsen.

Heiv seg ut i det

Med den saken avklart forteller Fred villig om noen særdeles fine uker på slutten av lofotsesongen rett ut av Henningsvær. Bøfjerdingen som nå er bosatt i Lødingen kom inn i fisket i 2001 på det han selv karakteriserer som rein idealisme.

- Jeg har alltid vært interessert i fiskets utvikling, og har blant annet lest Johan Bojers «Den siste viking» seks ganger. Dette er et arbeid som tiltaler meg veldig.

Han forlot en jobb som omreisende selger og begynte i 2001 som mannskap på ei skøyte fra Ballstad. Etter det har han vært mannskap på mange forskjellige båter, og har flere ganger regnet på hvordan det kunne være å drive egen båt.

- Jeg har ennå ikke funnet det regningssvarende, men i år fikk jeg lyst til å hive meg ut i det. Så etter en god del evaluering bestemte jeg meg for å satse på en båt jeg fikk fra naboen. Det må jo være en lykkebåt, jeg fyller jo båten hver gang. Første gangen jeg prøvde den var med sildegarn i Hestfjorden, og da fylte jeg båten med 300 kilo.

Her losses fangsten på gammelmåten. Foto: Maria Luz

Kjenner modusen

Fred fikk 14 fot store «Laksen» fiskeriregistrert i vinter akkurat i tide til å nå slutten på lofotfisket, og visste godt hvordan han skulle gripe det an.

- Jeg har fisket med juksa der før, og kjenner modusen til fisken. Jeg skjønte det kunne være et potensiale for juksasnella og svenskpilk, og det slo jo til så inn i margen. Jeg vet at han blir mer og mer lei av å ta i på klassiske juksamaskinredskaper og rødmakker. På denne tida er torsken adskillig mer villig på svenskpilken, så jeg hadde bare lyst til å prøve. Jeg hadde budsjettert med at jeg kanskje skulle greie å fiske for 30- 40 000 kroner.

Alt var gratis

Men fasiten ble til slutt nærmere 4 tonn. For som yrkesfisker på blad B og fiskeriregistrert båt har mikrorederiet tillatelse til å fiske hele 7,7 tonn torsk.

- Jeg kom godt og vel halvvegen, og det må jeg være fornøyd med. Og alt var gratis. I tillegg til at jeg fikk båten hos en nabo, fikk jeg motoren hos en annen. Jeg har til og med fått juksahjulet hos en kar borti Svolvær. Det er bare kaffen og brødskiva jeg har lagt ut med sjøl, ler Fred Jostein - antageligvis hele vegen til banken.