- Det er jo ikke mange som gjør dette her i Sandnessjøen. Men jeg er vel en stabeis, sier fiskeren til Kyst og Fjord.

Barnebarn av havnefogden

Ikke hadde han fiskere i familien, der alle stort sett er lærere, ikke hørte han til i noe fiskerimiljø. Men bestefaren, havnefogd Johan Ludvigsen, brukte å rusle på kaia med minstegutten Leon, vise ham alle båtene og forklare for barnebarnet hvordan alle ting hang sammen. Det likte han godt, og slik ble Leon flasket opp på alt som var maritimt.

På Sandnessjøen ungdomsskole så rådgiver Hanne Nora Nilsen hva som bodde i gutten. Hun mente det var en god idé om han valgte fiske og fangst på Inndyr i Gildeskål, fem og en halv times båtreise fra Sandnessjøen. I stedet for å gå den vanlige løypa gjennom videregående på hjemplassen.

Leon slo til. Tenåringen ble ukependler de neste to årene. Først ett år med naturbruk, deretter ett år fiske og fangst.

- Mange stusset, det var jo ingen andre som gjorde dette, men jeg syntes det så ut som et fint yrke. Jeg har en onkel som jobber som chief på en cruisebåt, og hver gang han var hjemme, så jeg hvor fint han hadde det.

Læregutt på tråler

Én ting er å få seg skoleplass, noe annet å få lærlingeplass. Det finnes knapt større fiskebåter på hjemplassen, og Leon måtte til trålerne i Vesterålen, dobbelt så langt unna hjemplassen som skolen var. Først noen turer med Holmøyrederiets «Prestfjord», deretter med Havfisk-tråleren «Vesttind».

Det var likevel egen båt som var målet. Leon bodde fortsatt hjemme hos foreldrene, og hadde ikke tenkt å flytte på seg, i hvert fall ikke i første omgang. På slutten av læretida kjøpte han «Hølagutt», en eldre plastsjark dobbelt så gammel som han selv. Leon var i gang.

Får del i hemmelighetene

Det fortelles at enkelte fiskere på Helgeland har gått på gamlehjemmet for å få tips om hvor fisken står. Leon trenger ikke det. Eldre fiskere kommer for å gi råd, til de få som fortsatt rekrutteres inn herfra. De blir med han ut, viser ham de beste meene; nedarvede landemerker med krysspeilinger, hemmeligheter om hvor fisken står, som man før i tida knuget for seg selv, om man så skulle bli torturert. Nå sier de:

- Ingen vits i å gå i grava med denne kunnskapen.

Slik får Leon med seg det beste lokalkunnskapen. For tida er fisker Bjørn Pedersen med om bord. Og de setter bruket etter hans meeer.

Leon vil også forske litt sjøl; om det skulle finnes gode fiskeplasser som yrkesbrødrene ikke visste om. Kanskje gjenoppdage kunnskap som allerede er havnet i grava.

Lommepenger fra kveitgarna

At det ikke alltid er masse fisk på disse traktene, det kan han skrive under på. For tida driver han med kveitgarn, og det blir det stort sett bare lommepenger av. Fangstene leveres på Dønna, to timers gange fra Sandnessjøen, så det blir lange dager fra han kaster tampene på morran til han er tilbake, hjemme i småbåthavna. Også seigarn går det an å drive med i dette området. Dessuten kan du drive et ordinært vinterfiske etter torsk, om du ikke har en uhåndterlig stor torskekvote.

Sist vinter tok Leon torskekvota utenfor Træna og leverte i Selvær. Det gikk helt fint, han fisker i åpen gruppe og det er ikke all verdens masse kilo som skal opp med juksa. Til vinteren vurderer han å gå til Lofoten for første gang, sammen med et par andre herfra. Da blir det trolig Ramberg i Flakstad, hvor de to andre har vært flere ganger før. Lofotfisket er sagnomsust, og selv om Leon har to år på tråler har han ikke vært i nærheten av lofoteventyret før.

- Før stusset folk over at jeg skulle bli fisker, nå mener mange jeg burde flytte lenger nord, hvor det er mer fisk. Det kan jo hende jeg gjør, på sikt. Da blir det større båt, håper jeg kan få meg en 50-foting med kvote, når jeg bare har fått litt mer erfaring. Kanskje allerede til sommeren, vi får se.

- Egentlig er det bare artig, å vise at det går an å leve av fisk, her også. Den står jo her, har stått her hele tida, det er bare å peise på, få ut bruket og få den opp. Det er jo ikke fordi fisken er blitt borte at det er blitt færre fiskere her i Sandnessjøen, det har helt andre årsaker. Utfordringa er å finne igjen denne fisken, den fisken som så mange levde av utenfor her, da jeg var liten. Da var det jo masse båter her.

- Jeg tror jeg må være en stabeis.