I en artikkel på Havforskningsinstituttets nettsider pekes det på at kysttorsken er den mest utsatte torskearten fordi den oppholder seg i samme område som det drives oppdrett.

Havforskninga mener lokale gytefelt langs hele kysten, og spesielt sårbare fjordbestander, fortsatt beskyttes bør mot torskeoppdrett. Det bør også vurderes tilsvarende vern for beite- og oppvekstområder med lokal bunnslåing av larver, samt flytting og levendelagring av torsk nær gytefelt, foreslår Havforskningsinstituttet i en ny rapport.

Les hele rapporten her: Kunnskapsgrunnlag for mulig påvirkning fra oppdrettstorsk og levendelagret torsk på villtorsk

Forsker Pål Arne Bjørn har ledet arbeidet med å samle tilgjengelig kunnskap om torskeoppdrett og miljøeffekter i den nye rapporten. Han mener risikoen for genetisk påvirkning av ville bestander trolig er større ved torskeoppdrett enn lakseoppdrett.

- I tillegg til at oppdrettstorsk kan rømme og dermed oppsøke gytefeltene til villfisken, kan den også gyte direkte i merden, sier Pål Arne Bjørn.

Egg som gytes inne i et oppdrettsanlegg kan enkelt drive ut av merdene og ut i sjøen. Etter hvert kan de utvikle seg til voksne fisker som kan oppsøke gytefeltene.

Bør vurdere bruk av steril fisk

Torsken som nå brukes til oppdrett er domestisert. Det betyr at den har vært holdt som husdyr over flere generasjoner der det er avlet på bestemte egenskaper. Den skiller seg derfor fra villfisk.

- Vi antar at torsk har høyere risikoprofil enn laks, spesielt for svake bestander av kysttorsk, men dette vil være avhengig av hvor stort presset fra oppdrettspopulasjonen er i forhold til størrelsen på lokale bestander, samt grad av domestisering, sier Bjørn.

Dette gjør at Havforskningsinstituttet anbefaler at bruk av steril oppdrettstorsk bør utredes.

Oppdrett må med i planene

Forskning viser at bestandene av kysttorsk er svake og truet både i sør og i nord. Det er forslått en gjenoppbygningsplan i nord. Det er også bestandene av kysttorsk som vurderes som mest utsatt for negativ påvirkning fra torskeoppdrett.

Havforskningsinstituttet mener derfor at miljøeffekter av torskeoppdrett bør inkluderes i gjenoppbygningsplanen.

Det bør også vurderes restriksjoner mot flytting og levendelagring av torsk nær gytefelt.

Bør ta hensyn ved plassering av anlegg

I likhet med laks og andre fisker, har også torsk ulike sykdommer og parasitter som kan gjøre de syke eller påvirke dyrevelferden. Mengden av disse kan endre seg dersom torskeoppdrett blir utbredt.

- Det bør undersøkes nærmere hvordan parasitter og sykdommer som torsk kan få vil utvikle seg dersom det blir mye torskeoppdrett, sier Bjørn.

Rapporten som nå er publisert er en oppsummering av tilgjengelig kunnskap om torskeoppdrett og mulige miljøeffekter. I tillegg anbefaler Havforskningsinstituttet at det bør gjøres en helhetlig risikovurdering av miljøeffekter av torskeoppdrett.

- I den årlige risikorapporten om norsk fiskeoppdrett har fokuset til nå vært på oppdrettslaks. I neste rapport som kommer i 2022 vil det også bli en del om oppdrettstorsk, avslutter Pål Arne Bjørn.