Direktoratet ønsker i tråd med anbefalingene fra Havforskningsinstituttet og NIFES å innhente manglende kunnskap om miljøeffektene av flubenzuroner.

Disse stoffene hindrer dannelsen av stoffet kitin i insekter og krepsdyr slik at skallskiftet blokkeres. Brukt på lakselus fører dette til at parasitten dør ved første skallskifte etter behandling.

Testene som har vært gjort ved ulike forskningsinstitutter viser at disse virkestoffene kan være tilstede i bunnsediment i lengre tid under oppdrettsanlegg som har vært behandlet. Virkestoffene kan påvises i høye konsentrasjoner i bunnlevende børstemark i mer enn sju måneder etter en enkeltstående behandling av oppdrettsfisken.

Det er også funnet høye konsentrasjoner i et svært begrenset prøvemateriale av sei som har spist fiskefôr med virkestoffet. Eksperimentelle studier på hummer viser at det kan forekomme seinskader når de fôres med teflubenzuroner.

Innenfor anbefalte verdier

Det er samtidig grunn til å peke på at studiene bekrefter at behandlet oppdrettslaks etter tilbakeholdelsestiden ligger innenfor anbefalte grenseverdier for trygg sjømat.

Studiene gir ikke tilstrekkelige svar i forhold til Fiskeridirektoratets forvaltningsansvar, samtidig som resultatene indikerer miljørisiko. Direktoratet ønsker i tråd med anbefalingene fra Havforskningsinstituttet og NIFES å innhente manglende kunnskap om miljøeffektene av flubenzuroner, spesielt langtidseksponering av lave konsentrasjoner på krepsdyr.

Fiskeridirektoratet vil nå vurdere tiltak for å begrense bruken og overvåke effekten av eventuell bruk.

Direktoratet vil sette spesielt fokus på hvordan gjentatt eller omfattende bruk kan unngås. Samtidig ønsker direktoratet å sette inn tiltak for å begrense bruken i spesielt risikable tidsperioder.

Fiskeridirektøren vil styrke overvåkningen av slike miljøeffekter og vil derfor fremme forslag overfor Fiskeri- og kystdepartementet om forskriftshjemmel for å kunne pålegge innsamling av prøver fra lokaliteter som har foretatt