Nofima har i flere år gjennomført fangstskaderegistreringer hvor kvaliteten på torsk registreres ved levering. Tendensen er at kvaliteten er blitt bedre de senere årene, skriver Sjurdur Joensen, seniorforsker, Torbjørn Tobiassen, forsker og Bent Dreyer, forskningssjef i Nofima.

- Våre ferskeste målinger fra 2016 er ennå ikke rapportert, men er lagt til grunn for beregningene, som viser at omkring 65 prosent av torsken kan betegnes å ha god kvalitet, 10 prosent har redusert kvalitet, og 25 prosent har dårlig kvalitet. Altså er det mulig å forbedre kvaliteten ytterligere, men den er nok ikke så dårlig som en har fått inntrykk av gjennom den offentlige debatten de siste ukene. Mange, både på hav og land, legger sin ære i å levere høykvalitetsprodukter.

Målingene til Nofima viser altså at kvaliteten på torsk er blitt bedre de siste årene. Både snurrevadfisk, juksafisk og linefisk er kommet bedre ut i de ferskeste målingene.

- Dårlig kvalitet definerer vi som alvorlige feil i loinsområdet – «indrefileten» – på fisken. Den mest typiske feilen er mye blod i muskelen grunnet manglende bløgging eller at fisken er død før bløgging. Det medfører at fiskemuskelen er rød – i stedet for hvit, som en innbydende fiskefilet skal være.

Tre forhold:

Fangsting av fisk må nødvendigvis kunne gi noen feil på fisken. Blodfeil er den store utfordringen og tre forhold påvirker:

- Redskap. Både redskapstype og bruken av denne vil påvirke kvaliteten på torsken.

- Fangststørrelse. Det er vist sammenheng mellom store fangster og dårlig kvalitet.

- Bløgging. Den vanligste feilen er dårlig blodtømming. Dette kan skyldes dårlig eller sen bløgging. Men det kan også komme av at fangsten er for stor eller at fisken dør i redskap, eller om bord før bløgging.

Det er åpenbart også slik at naturlige variasjoner vil påvirke kvaliteten. Værforhold og strøm vil alltid gi en variasjon i kvaliteten. Og når torsken har overskudd på næring – går i sild – er det vanskeligere å opprettholde god kvalitet, påpeker forskerne.

Forskerne har følgende forslag til tiltak for å sikre god kvalitet fremover:

- Sette maksimale fangststørrelser/leveranser per døgn for hvert fartøy.

- Fartøy godkjennes for en øvre mengde fisk som kan tas per hal/døgn.

- Fortsette kvalitetsarbeidet med forbedring av linje om bord.

- Styr flyt av fisken, slik at fisken kan bedøves, bløgges og kjøles fortløpende.

- Videreføre arbeidet med skånsom redskapsbruk, fangstbegrensinger i redskapen og skånsom ombordtaking.

- Maskinell bedømming og kvalitetssortering ved leveranse. Maskinell måling av kvaliteten vil avhjelpe de vanskelige diskusjonene på brygga om hva som er god og dårlig kvalitet.

- Men vi må også huske at all reduksjon i kvalitet ikke bare skyldes næringens aktører. Været har vært dårlig i januar og torsken har beitet tungt på silda. Dette er forhold som påvirker kvaliteten negativt.