Øyepål er det minste medlemmet i torskefamilien, og forekommer i store stimer på bunnen flere steder langs kysten. Forekomstene er størst i Nordsjøens nordvestlige områder, der den beiter på krepsdyr som krill og raudåte. Arten inngår i menyen til en rekke større fisker, og regnes derfor som en viktig nøkkelart i næringskjeden.

Tar lite av totalen

Kvota for øyepål er romslig, hele 82.230 tonn. I fjor ble det ifølge sildelaget fisket bare 5.400 tonn, men så langt i år har de 14 fartøyene som har meldt inn fangst tatt hele 13.700 tonn. Årsaken er flere, blant annet at båter som ellers drar på rekefiske om sommeren, prioriterer annerledes.

- Vi skulle egentlig vært på rekene nå, men det står dårlig til der og siden de har satt opp kvoten på øyepål har vi litt igjen å ta av den, sier reder Ingvar Pettersen på båten Hellevig 1 i en artikkel på Sildelagets nettsider.

Bifangst

Pettersen har ligget på Egersundsbanken siden den ble åpnet for fiskeri, og kan fortelle om et brukbart fiskeri.

- Vi ser litt og fiskeriet har gått ganske greit. Hovedutfordringen har vært å ikke få for mye kolmule i trålen, men det har heldigvis bedret seg nå, fortsetter rederen.

I tillegg til kolmule får de med seg litt strømsild og sølvtorsk, men fangstene den siste tiden har ligget på en 70- 80% med øyepål.

Prisen viktig

Også båten Sille Marie har gode dager på feltet.

- Det går litt opp og ned, det er ikke alltid vi treffer åpningen, men de siste dagene har vært ganske gode, vi fikk nettopp et hal på 20 tonn og halene er stort sett rene med bare øyepål, sier skipper Martin Knudsen.

- Fiskeriet er vel noenlunde samme som i fjor, litt bedre kanskje, og så spiller nok prisene en viktig rolle for at flere prøver seg og at flere kan få til et lønnsomt fiskeri på industrifisken, avslutter Knudsen.