Marint restråstoff utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring, og det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte,. skriver Fiskeri- og Havbruksnæringen på sine nettsider.
Potensialet til stede
Restråstoff bidrar allerede til en betydelig verdiskaping i næringen.
– Men potensialet for økt utnyttelsesgrad og verdiskaping er absolutt til stede. Særlig innenfor hvitfisknæringen er potensialet stort, noe som er synliggjort i flere rapporter, prosjekter og stortingsmeldinger.
FHF har iverksatt årlige analyser siden 2012. Analysen skal gi næringsaktører og andre aktører god oversikt over varestrømmer og muligheter for aktivitet som kan gi økt lønnsomhet i næringen, og være en stimulerende faktor for dette.
Økt utnyttelse av marint restråstoff
Tilgjengelig restråstoff fra fiskeriene styres i stor grad av kvotene, hvor sektorene hvitfisk og pelagisk så en nedgang fra 2018 til 2019. Produksjonene i havbrukssektoren fortsatte økningen for fjerde året på rad, som bidro til å opprettholde mengde tilgjengelig restråstoff, totalt. Økende volum til humant konsum.
I 2019 ble ca. 44 prosent av det samlede restråstoffet benyttet inn til ensilasje som første ledd i prosesseringen av sluttproduktene fiskefôr, husdyrfôr og biogass/energi. Det produseres også store volumer til fiskefôr via en voksende industri basert på prosessering av ferskt restråstoff for ekstraksjon av lakseolje og proteinhydrolysat.
Humant konsum øker
Samtidig som cirka 70 prosent av volum restråstoff går til ulike typer fôr, er det et stigende volum som benyttes til produkter for humant konsum.
– De siste tre årene har volum til humant konsum steget med 20 prosent, og er nå tett opp til 60.000 tonn produktvekt. Dette skyldes et økende fokus på bærekraft og sirkulær økonomi, som har drevet frem mer intensivt FoU-arbeid for utvikling av høyverdiprodukter fra alle sjømatsektorene, også skalldyr.