Det hevder Arne Egeness og Seniorforsker Edgar Henriksen i Nofima, divisjon for Fisk, industri og marked. I et innlegg de nylig har publisert hevder de at variabel torskekvalitet har gjort at filetnæringen ikke har klart å øke graden av fersk filet – som er det eneste botemidlet norske produsenter kan benytte i konkurransen med billige filetprodukter fra Kina.

Kina størst på torskefilet

De to forskerne peker på at Kina i dag er den største eksportøren av fryste torskefileter til EU. Konkurransefortrinnet til filetbedriftene som er lokalisert i Kina er en unik tilgang på billig arbeidskraft som gjør det lønnsomt å produsere fryste filetprodukter manuelt. Det gir et høyere utbytte, færre investeringer i kapitalkrevende utstyr og større fleksibilitet enn konkurrentene som har en mer automatisert produksjon for å kompensere for et høyere kostnadsnivå.

Her viser de to forskerne til lave transportkostnader og effektiv fryse- og tineteknologi som gjør at en i dag kan produsere fryste filetprodukter av torsk uavhengig av fangst- og konsumsted. Norske filetprodukter oppnår en høyere pris i markedet enn kinesiske produkter fordi det eksisterer segmenter i markedet som har høyere betalingsvilje for fryste filetprodukter produsert av ferskt og ikke fryst torsk. Siden dette markedet er begrenset, er antall norske filetbedrifter dramatisk redusert de siste årene.

Variabel kvalitet

- Norske filetindustri har respondert på konkurransen fra Kina med større produksjon av fersk filet. Andelen fersk filet har ikke økt de siste årene. Det kan blant annet forklares med en variabel kvalitet på torsken som landes av kystflåten. Samtidig skaper de store sesongvariasjonene i landingene av fersk torsk et betydelig prispress på ferske produkter i sesongen, framholder Egeness og Henriksen.