Slik lyder hovekonklusjonen i Havforskningsinstituttets risikorapport om oppdrett. Instituttet gir ut rapporten hvert år, og i år har de for første gang laget en egen delrapport om torskeoppdrett.

Les hele risikovurderingen her.

Pål Arne Bjørn forsker på miljøeffekter av oppdrett, og peker på det høye antallet konsesjonssøknader som bakgrunn for bekymringen. Som Kyst og Fjord tidligere har meldt, er kampen om tilgjengelig areal for oppdrett sterk, samtidig som flere selskaper lanserer planer om store volumer de må sikre seg lokaliteter for.

I tillegg til trykket HI nå ser fra Stadt til Helgeland, skjer det også en utvikling på andre siden av Vestfjorden som bekymrer.

– Vi ser at det er søkt om veldig mange lokaliteter i Lofoten og Vesterålen, slik at risikoen lokalt kan være høyere, sier Pål Arne Bjørn.

Lavere trykk i sør

– Det står verst til med kysttorsken sør for Stadt, men siden produksjon av torsk er veldig lav her og næringen ikke har søkt om nye lokaliteter i dette området, så blir risikoen for at oppdrettstorsk skal påvirke villtorsk sett på som lav, sier Bjørn.

Erfaringer

HI antar at det vil ta tid før hele den omsøkte økningen i produksjon av torsk eventuelt blir godkjent, og peker på at man bør bruke tiden godt, og lære av erfaringene fra oppdrett av laks.

– Det vil ta noen år å bygge opp torskeoppdrett, men ved å ta hensyn til mulige utfordringer alt nå, håper vi at både forvaltning og næring får god nok tid på seg slik at de kan bruke erfaringene fra lakseoppdrett og dermed unngå noen av problemene som denne næringen har i dag, sier Bjørn.

Risikoen knyttet til torskeoppdrett handler i stor grad om hvor stor kapasitet næringa blir tildelt.

– Mengden fisk i sjøen vil være avgjørende for hvor mye oppdrettstorsk som kan rømme og gyte i merdene. I tillegg spiller lokaliseringen av torskeoppdrettsanleggene en viktig rolle for risikobildet, sier han.

Genetisk forurensing

Dagens oppdrettstorsk har kommet seg til sjette og sjuende generasjons avlsfisk, og har en genetikk som skiller seg vesentlig fra villfisken. Rømming og gyting i merdene anses derfor som en fare for spredning av genetisk uønsket materiale i havet.

- Dersom rømt torsk og egg sprer seg i lokalmiljøet, kan den utvikle seg til kjønnsmoden fisk som gyter sammen med villtorsk. Det vil over tid påvirke genene til kysttorsken. Når genetisk materiale fra oppdrettstorsk først er introdusert hos villfisken, kan det arves og akkumuleres over tid til kommende generasjoner, sier Bjørn.

Han peker på at slik genetisk forurensing kan forandre egenskapene til kysttorsken og genetisk påvirkning, særlig på små og sårbare bestander, og regnes derfor som en viktig faktor i risikovurderingen.

Sykdom og adferdsendring

En annen problemstilling er sykdom, for i likhet med andre ville arter kan også torsk få sykdommer.

– Når produksjonen av en oppdrettsart øker, tilsier all erfaring at også sykdomssituasjonen vil endre seg. Vi må derfor anta at også oppdrettstorsk vil møte utfordringer med sykdom i takt med økt produksjon, sier Bjørn.

Også atferden til kysttorsken kan endre seg.

– Torskeoppdrett kan på samme måte som lakseoppdrett, føre til at torsk tiltrekkes anlegg og fôrspill, eller eventuelt også unnviker anlegg, sier han.

Vil verne oppvekstområder

Havforskningsinstituttet anbefaler fremdeles beskyttelse for utsatte beite- og oppvekstområder

– Vi har dessverre lite kunnskap om beite- og oppvekstområdene til torsken, med unntak av opplysninger som vi har fått gjennom intervjuundersøkelser av fiskere, sier Pål Arne Bjørn.

Kartleggingen av slike områder skal økes, men inntil det foreligger mer kunnskap, anbefaler HI fremdeles en viss forsiktighet.

– Vi anbefaler fortsatt at beite- og oppvekstområder i nærheten av gytefelt med høy grad av retensjon og lokal bunnslåing av larver, dette gjelder ofte i indre fjordområder, bør gis beskyttelse for å redusere risiko for påvirkning på små og sårbare bestander.

Trekker rømmingsutsagn i tvil

Havforskerne spør seg også om det er riktig, slik oppdretterne selv hevder, at oppdrettstorsken har sluttet å ville rømme gjennom tilpasningen i avl.

– Torsk har tidligere blitt regnet som en liten utbryterkonge, den har en atferd som gjør at den napper i merdene. Og dersom det er en liten skade på merden, så blir det fort et hull som den lett svømmer ut av.

– Det finnes dessverre ingen vitenskapelig dokumentasjon på at dette stemmer, derfor har vi ikke tatt hensyn til dette når vi har gjort risikovurderingen, men vi har tatt det med i vurderingen av kunnskapsstyrke. Før denne kunnskapen er på plass, anbefales en betydelig mer forsiktig vekst enn det som ligger til grunn for denne risikovurderingen, sier Bjørn.