- Vi viser til svar fra Fiskeridirektoratet på vår henvendelse sendt 22.08.2023 om behov for snarlige justeringer i reguleringen av fisket etter brosme i inneværende år. Fiskeridirektoratet avviser våre bekymringer rundt konsekvensene av stoppen i direktefisket samt fiskernes tilbakemeldinger om at en bifangstprosent på 25 prosent på dagsbasis vil være umulig å etterleve, skriver nå Kystfiskarlaget i en pressemelding signert daglig leder Hanna Arctander og leder Tom Vegar Kiil.

- Vi mener det er forunderlig at Fiskeridirektoratet avviser fiskernes og fiskekjøpernes varsler uten å kunne vise til en videre begrunnelse for dette utover at de sitter på andre opplysninger. Disse vil Kystfiskarlaget gjerne framlegge. Leder i Norges Kystfiskarlag, Tom Vegar Kiil, sier tilbakemeldingen fra Fiskeridirektoratet er frustrerende: - Jeg vet ikke hva slags opplysninger Fiskeridirektoratet mener motbeviser det fagfolkene på dekk og i industrien nå faktisk opplever som følge av brosmestoppen. Realiteten er jo at en haug med båter, meg selv inkludert, nå lar være å drive et bunnlinefiske ut året fordi man vet at det blir umulig å holde seg innenfor dagens bifangstprosent. Det går nødvendigvis utover industriens tilgang på råstoff og mulighet til å drive helårig. Umiddelbart etter stoppen fikk jeg tilbakemelding fra en fiskekjøper som har måttet sende fem arbeidere hjem som direkte konsekvens av brosmestoppen. - Enkelte plasser vil du risikere å få store mengder brosme i fangstene, men det er også vanskelig å forutsi hvor og når du får disse opphopningene på lina. Når avregningen da er på dagsbasis er risikoen desto større for store inndragninger hvis man er uheldig. Det skal også nevnes at det er dårlig tilgjengelighet av hyse flere plasser, samt at tillatt mengde torskefangst i ferskfiskordningen er redusert, så prosentandelen av brosme i fangstene vil automatisk øke, selv om totaluttaket ikke nødvendigvis økes.

Når det gjelder konsekvensene for flåten og industrien får Kiil støtte fra flere aktører.

Bengt Gøran Pedersen ved Oldervik fiskeindustri sier konsekvensene for dem er tydelige:

- Vi har allerede måtte sende hjem flere arbeidere som en direkte konsekvens av stoppen.

Brosme er en viktig art i vår produksjon, så for oss er situasjonen nå veldig vanskelig. Det har vært mye brosme i havet her, så fiskerne har ikke sjans til å holde seg innenfor 25 prosent uten å risikere store inndragninger. Enkelte av de som har prøvd seg på noen linesettinger har vært oppe i over 60 prosent brosme i fangstene. Da sier det jo seg selv at det ikke nytter.

For fiskerne blir dette også en selvforsterkende effekt. Begrensningene i fisket påvirker også prisen:

- Produksjonen av brosmefilet, og bygging av dette markedet, har gjort at vi har kunnet betale en bedre pris. Når vi må avvikle filetproduksjonen på grunn av råstoffmangel, og dermed mister markedet, gjør det at vi ikke lengre kan betale like godt for brosma. Det slår direkte tilbake på fiskeren, sier Pedersen.

Kiil viser til at det brygger seg opp en tydelig frustrasjon blant fiskerne når den minste flåten nok en gang må lide som følge av feilslåtte reguleringer:

- Reguleringen fremstår totalt feilslått og som ren gjetning, men fiskerne må ta regninga. Brosmefisket er regulert for første gang i år, og kvoterådet synes basert på et løst gjennomsnitt av de siste års totaluttak. Havfiskeflåten har økt sitt uttak i norsk sone betydelig mer enn den minste lineflåten. Likevel har havfiskeflåten tross alt den fordelen at de kan gå i utenlandsk sone å ta brosma, som vi alle for øvrig har betalt for med torskekvoter. Kystfiskarlaget ønsker også at det biologiske grunnlaget for disse inngrepene redegjøres for ettersom vi ikke kjenner oss igjen i bekymringene for bestanden av den kystnære brosma. Brosma er ikke en vandrende art slik vi kjenner den, langs kysten er den relativt stasjonær. Når havfiskeflåten øker sitt uttak av brosma, stiller vi spørsmålstegn til hvorvidt det er grunnlag for å anse brosma som tas i disse havområdene under samme paraply som den brosma sjarkflåten får i sine fangster.

- Kystflåten leverer stort sett brosma fersk til produksjon i industrien. Kystfiskarlaget mener årets situasjon for brosme-fisket må unngås neste år, særlig fordi det også rammer fisket etter andre arter:

- Industrien har et skrikende behov for mer ferskt råstoff, noe kystflåten bidrar med. Nedgang i kvotene på flere nøkkelarter vil redusere denne råstofftilgangen. Derfor krever Kystfiskarlaget at kvoten til brosme og lange nord for 62°N fordeles med 60 prosent til kystflåten og 40 prosent til havfiskeflåten (over 28 meter største lengde) i 2024. Da sikrer vi at kystflåten kan fortsette å bidra med ferskt råstoff til industrien – både vinter, vår, sommer og høst, mener Norges Kystfiskarlag.