Sjømatnæringens representanter møtte den politisk ledelse i Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima og miljødepartementet for å drøfte CO2-avgift, kompensasjonsordninger og løsninger for reduksjon av klimagassutslipp.

Ba om møte

Det var sjømatorganisasjonene selv som ba om møtet. Kåre Heggebø, leder av Norges Fiskarlag frontet næringen sammen med Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, skriver fiskarlaget.

- Sjømat er, og vil fortsatt være, en viktig del av den globale klimaløsningen. Norsk fiskeri- og havbruksnæring eksporterer nær fire millioner tonn klimavennlig sjømat hvert år. Vi bør derfor høste så mye sjømat som mulig, innenfor rammene av en bærekraftig forvaltning. Vi kan allikevel bli bedre, slår Kåre Heggebø fast.

Han framholder at de tar klimautfordringene på høyeste alvor. Det er samtidig helt nødvendig at kommende tiltak utformes i nært samarbeid med næringa. Tiltakene må også settes inn der effekten er størst. Energiøkonomisering, redusert drivstofforbruk og lavere CO2-utslipp bør jo i utgangspunktet være en «vinn vinn-situasjon» for alle parter.

Sjømatnæringen står sammen

CO2-avgiften har som formål å «tvinge» brukerne over til mer klimavennlig energibruk. Avgiften vil i utgangspunktet koste fiskerne mer enn en milliard kroner i økte avgifter hvert år. For mesteparten av fiskeflåten finnes det i dag ingen reelle muligheter til å gå over til annen fremdrift enn marin diesel.

Også Sjømat Norge er opptatt av avgiftsnivået.

– Hvis CO2-avgiften blir vesentlig høyere i Norge enn hos våre konkurrenter kan det trigge fiskere til å bunkre i utlandet. Skjer det tar de med seg fangsten samtidig. Skulle det bli resultatet gir det ikke kutt i klimautslipp, men derimot mindre industriell effekt av norske råvarer. Det ønsker både fiskeindustrien og fiskerne å unngå. Derfor er det viktig at vi har en kompensasjonsordning som treffer, og som gjør at innsatsen rettes mot klimakutt samtidig med at vi høster den klimavennlige sjømaten, sier Geir Ove Ystmark.

– Norges Fiskarlag mener kompensasjonsordningen må kompensere fullt ut for CO2-avgiften, inntil det finnes gode alternativer, sier Jan Henrik Sandberg, seniorrådgiver i Fiskarlaget. Det er også viktig at CO2-avgiften ikke kun blir en ny statlig avgift, som i sum vil svekke næringas evne til framtidig klimatilpasning. For å opprettholde konkurranseevnen bør CO2-avgiften også harmoniseres internasjonalt.

Skiftet vil ta tid

Umodne og dyre løsninger utgjør fortsatt en barriere for å erstatte marin diesel som energibærer i fiskeflåten. Det gjelder både hydrogen og ammoniakk, til dels også el-hybrid og LNG (naturgass). Overgang til disse energibærerne vil kreve total fornying av fartøyene, og det vil verken være klimavennlig eller økonomisk rasjonelt å skrote gode fartøy som har mange års levetid igjen.

Unntaket er bruk av biodiesel, noe som dokumenteres i det oppdaterte Klimaveikart for norsk fiskeflåte. Dette betinger imidlertid at tilstrekkelige volum biodiesel blir tilgjengelig, til en akseptabel pris. I tida som kommer er det viktig at det klimapolitiske arbeidet ikke går ut over aktivitet og verdiskaping i fiskeri- og sjømatnæringa.

Klimapolitikken må innrettes slik at råstoffet i minst mulig grad landes i utlandet, at en ikke får ytterligere sesongtopper, at konkurranseevnen opprettholdes og at aktiviteten i industrien og i kystsamfunnene blir opprettholdt.

God dialog

– Vi opplevde at regjeringa var lyttende i forhold til våre behov og innspill, sier Kåre Heggebø. Han viser også til Hurdalsplattformen, som utgjør grunnlaget for den nye Arbeiderparti/Senterparti-regjeringen.

Denne legger også opp til at regjeringa skal samarbeide med næringa om gode ordninger for grønn omstilling av fiskeflåten.

Dette vil være en av de viktigste sakene vi kommer til å jobbe med i tida framover, konkluderer Heggebø. Sjømat Norges administrerende direktør sier for sin del at om vi som nasjon lykkes med å få mer råvarer til Norge og økt bearbeiding, så vil også det gi en positiv effekt for klimaet.

– Det gir bedre bruk av biråvarer og redusert volum transportert sjømat. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Vårt utgangspunkt er at vi skal bidra til å produsere klimavennlig mat. Det er et viktig samfunnsoppdrag. Derfor bør vi også spise mer sjømat. Det er klimavennlig, og best av alt er sildefisken. Den stimer bokstavelig for gull i klimakampen, avslutter Geir Ove Ystmark.

Fra politisk ledelse deltok statssekretær Vidar Ulriksen fra NFD. Finansdepartementet var representert ved statssekretær Erling Emil Laugsand og Klima og miljødepartementet ved politisk rådgiver Maria Varteressian.