Fiskeridirektoratet gjennomfører hvert år planlagte opprenskingstokt langs kysten og ute på bankene for å hente opp gjensatte eller tapte fiskeredskaper. I toktets mer enn 40 år lange historie er det aldri før blitt tatt opp så mye garn fra havbunnen.

Den tidligere rekorden ble satt i 1992, og var på 1180 garn, melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding.

I år ble det tatt opp hele 1339 garn, en bruksmengde som tilsvarer cirka 37 000 meter garn. I tillegg er det tatt opp kilometervis med liner, tauverk og trålvaier.

Funnet fordeler seg slik:

  • 1339 garn av ulike typer

  • 42000 meter line

  • 25000 meter tauverk

  • 229 teiner samt mengder av vak og anker

  • 8000 meter trålvaier

  • 5000 meter med snurrevadtau

  • I tillegg er det tatt opp diverse komponenter fra trålfiske som tråldører, gear og ca. 250 kvadratmeter med trållin.

Ulike årsaker

Toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon gjør det klart at årsakene til at bruk blir igjen i havet er mange.

– I motsetning til funn av dumpa trålvaier er det viktig å klargjøre at garna er mistet under fiske – av ulike årsaker. I år er det spesielt tap av garn i fisket etter blåkveite som er kommet dårlig ut. Garnrekorden gir likevel ikke grunnlag for å hevde at det er blitt mer «slendrian» i garnfiskeriene. Tvert imot, så viser dette at fiskerne følger opp meldingskravet og at det er et årlig behov for opprensking i denne størrelsesorden, sier Langedal.

Erfaringen som kan trekkes fra den samlede mengden av funn viser imidlertid at fiskerne fortsatt har et forbedringspotensiale, ved for eksempel dimensjonering på fiskeredskapene.

– Lytt til erfarne fiskere i det området hvor det fiskes, oppfordrer toktlederen.

Omfattende tokt

Toktet har pågått kontinuerlig i mer enn 40 døgn fra begynnelsen av august til slutten av september. Det har pågått fra Ålesund i sør til Kirkenes i nord med det innleide fartøyet M/S «Vikingbank». Arbeidet har dekket kysten og havområdene utenfor på dyp mellom 50 – 1300 meter, fordelt på 242 punkter.

I tillegg til å være marin forsøpling representerer bruket en fare for livet i havet.

– Det ble registrert ca. 15 000 kg fisk og 2 300 krabber i redskapene vi har fjernet på dette toktet. Bortsett fra 1 hval og 3 niser, er det ikke registrert sjøfugl eller andre sjøpattedyr i redskapene som ble fjernet fra havbunnen. Vi er særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømmingshull i kongekrabbeteiner fungerer. Krabbefangsten er fortrinnsvis tatt i eldre teiner og garn, sier Langedal.

Får ikke med seg alt

Toktet bidrar til å fjerne hovedmengden av nye redskapstap som ellers ville bidratt til marin forsøpling og spøkelsesfiske.

– Dette er en kostnadskrevende innsats, men er høyt prioritert av Fiskeridirektoratet som et viktig element i miljøarbeidet, men til tross for at dette er en prioritert innsats er det likevel slik at vi får ikke med oss alt, sier Langedal.

Arbeidet er tidkrevende og møysommelig, noe som medfører at det er en del tapsmeldinger som rett og slett må prioriteres bort. Dette er naturligvis uheldig, men forteller samtidig litt om mengden og behovet.

«Skjær i sjøen»

Langedal understreker at samarbeidet med fiskeflåten er godt med hensyn til å få tilgang til områder for opprensking, mens ulike typer kabler på havbunnen skaper imidlertid stadig nye utfordringer.

– Spesielt fordi det må legges inn en sikkerhetsavstand for å unngå skade på kablene. Vi har dessverre en del redskapstap som står igjen på grunn av dette, sier Langedal.

Avviklingen av Kystvaktsentralen, som tidligere tok imot meldinger om redskapstap, har også bydd på en del utfordringer fordi ikke alle fiskerne håndterer den nye elektroniske meldingsløsningen til Barentswatch like godt.

– Vi ser også at fartøyinformasjon på Barentswatch ikke er like oppdatert, noe som også har bydd på en del kommunikasjonsproblemer med eier av fiskeredskaper. Vi håper at dette har gått seg til før neste års opprensking, sier Langedal.