Ifølge Ernst Bolle ved Fiskeridirektoratets avdeling i Tromsø rapporterte man fra Lerøy Auroras anlegg ved Angstauren ved sørenden av Kvaløya, om rømmingen straks den ble oppdaget den 18. november.

Etter boka

- Selskapet opptrådte helt etter boka. De startet straks opp å fiske etter den rømte laksen med egne garn, og de varslet fiskere som er i beredskap for gjenfangst. Etter hvert fikk de også tillatelse fra Fylkesmannen om å drive gjenfangst utenfor 500-meters grensa fra anlegget, sier Ernst Bolle. I tillegg til at flere fiskere har fått laks i garnene, er det gjenfanget ca 300 laks.

- Hvor mye laks kan ha rømt?

- Det får vi ikke vite før selskapet har slaktet ut den aktuelle merda.

Ukjent rømming

Laksen i merda holder 3-4 kilo. Men i området Gåsvær/Kvaløyvågen har fiskere fått laks av mindre størrelse på garn.

- Denne laksen vet vi ikke hvor den kommer fra, sier Bolle. Han mener det hadde vært mye enklere å finne kilden dersom alle oppdrettere hadde blitt pålagt å merke laksen.

En av fiskerne som har fått laks i garnene er Paul Jensen fra Ersfjord.

- Det skjedde ved Sessøya og må være fra Lerøy Auroras anlegg, sier Jensen. Men han mener rømmingen må ha startet lenge før den 18. november.

Rømte 1. november?

Ifølge mi loggbok ble trekilos-laksen fisket den 12. eller 13. november. Da jeg sløyde den var den helt tom i magen. Det skulle indikere at laksen kan ha rømt rundt 1. november. Han viser til en fiskerkollega fra Skjervøy. Han har erfaring fra oppdrett og han støtter denne konklusjonen.

Ernst Bolle sier at den første rømmingen skjedde under avlusing laksen. Han sier at en mulighet er at oppdrettsbåten som ble brukt i dette arbeidet kan ha forårsaket hullet som hadde oppstått i nettveggen. Men ingen la merke til dette hullet før de plutselig så en masse laks som svømte utenfor merda.

Kystsoneplanen

- De iverksatte da tiltak og meldte fra til oss, sier Bolle.

En kilde sier til Kyst og Fjord at det har vært påfallende stille omkring de to lakserømmingene som har.

- Man kunne kanskje tro at laksenæringa og myndigheter ikke ville ha oppstyr om lakserømming akkurat nå som man skal ha høring for en kystsoneplan der det foreligger storsatsing på oppdrett akkurat i det området det er her snakk om, sier vedkommende.

Faren med rømming er først og fremst at rømt laks skal komme opp i elvene og gjøre skade villaksbestanden.

Taushet om rømming

Ernst Bolle sier at Fiskeridirektoratet ikke har noen hemmeligheter knyttet til lakserømming. Men han vet ikke hvilken policy direktoratet har når det gjelder offentliggjøring av lakserømming.

På nettstedet «Biodiversitet og ansvar» heter det at melding om rømming ikke er oppført hos Fiskeridirektoratet. Vurdering om ikke å publisere begrunnes blant annet med at det er for ikke å hindre eventuell politietterforskning, dersom en anmeldelse av forholdet skal være aktuell. Å melde biologiske utslipp av laks gjennom Fiskeridirektoratets portaler er ikke prosedyre, heter det på nettstedet.