I disse dager fylles flysetene opp av japanske fiskekjøpere. De skal til Vestlandet for å kjøpe norsk makrell, skriver Egeness i denne artikkelen som er presentert av sildelaget: Handelen begynte allerede på 1980-tallet da overfiske førte til krise i det japanske makrellfisket og japanerne måtte importere makrell for å dekke etterspørselen.
Japan er i dag det viktigste konsummarkedet for norsk makrell og makrellen har blitt en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. I framtiden kan makrellen bli enda mer verdifull for Norge.
Kun slått av torsk
I fjor var det bare torsken og silda som genererte høyere fangstinntekter enn makrellen for norske fiskere. Det globale fisket etter makrell til konsum er estimert til 5 millioner tonn og en fjerdedel fiskes i Nord-Atlanteren. Fordi den globale tilførselen er betydelig større enn kvoten til norske fiskere (234 000 tonn i 2018), har endringer i den norske kvoten begrenset effekt på tilbudet i verdensmarkedet. Forbrukere over hele verden har preferanser for makrell og bare fra Norge eksporteres det makrell til over 60 land. Japan og Sør-Korea er imidlertid våre viktigste marked, og står for rundt halvparten av konsumet av norsk makrell.
Makrellen skiller seg fra andre arter fordi den sjelden faller kraftig i pris. Når prisen til fisker avviker fra «normalen», er det gjerne oppover, slik vi så i forbindelse med råvareboomen før finanskrisen i 2008 og etter jordskjelvet i Japan i 2011, som reduserte det lokale fisket og ødela fisk på lager. De siste 20 årene har det imidlertid skjedd svært lite med makrellprisen og gjennomsnittprisen til norske fiskere var i fjor lik snittprisen siste 20 år justert for inflasjon. Vi forventer imidlertid økt etterspørsel etter og høyere priser på makrell framover, drevet av økt fileteringsgrad, bedre sortering, økt etterspørsel i Asia og dokumenterte effekter på læring.
Filetering
Pelagisk sektor satser store beløp for å filetere en større andel av makrellen før eksport. Det vil øke betalingsviljen på første hånd fordi industrien får tilgang på verdifullt restråstoff som kan selges til fiskemel og fiskeoljeproduksjon. Filetprodukter vil også treffe flere markeder og markedssegmenter med høy betalingsvilje og -evne. Særlig er potensialet for makrellfilet i forbrukerpakninger i det europeiske, amerikanske og asiatiske markedet betydelig. Et tredje argument er at fraktkostnadene nesten halveres når man kun må frakte fileten til markedet og ikke hele makrellen.
Filetering av makrell i store volum er imidlertid krevende og flere utfordringer relatert til både effektivitet og utbytte må løses. Når disse utfordringene er løst vil produksjonsteknologien raskt være tilgjengelig for konsumindustrien og førstehåndsprisene vil øke på grunn av stor råstoffkonkurranse. I dag fileteres imidlertid kun tre prosent av makrellen før eksport.
Sortering
Makrellen som er mer enn 600 gram får betydelig prispremie i eksportmarkedene. I fjor var prisdifferansen hele NOK 18 per kilo eller 156 prosent. På grunn av en større makrellbestand og redusert snittstørrelse er mengde makrell over 600 gram redusert de siste årene. Industrien arbeider imidlertid med teknologiutvikling for å identifisere og sortere denne makrellen enn man evner i dag. Det vil øke inntektene til industrien og dermed betalingsviljen på første hånd.
Læreevne
I en studie av 232 barn mellom fire og seks år fra 13 forskjellige barnehager i Bergen, som spiste kjøtt og fet fisk som makrell, var det en betydelig effekt på den kognitive læringen til de barna som spiste fisk. Likeledes økte deres evne til å arbeide hurtig. Dersom man evner å kommunisere de helsemessige gevinstene i enda større grad enn i dag, vil det stimulere etterspørselen.
Marked
Den økonomiske veksten i Asia er forventet å være større enn i andre økonomier i verden. Parallelt vokser det japanske kjøkkenet i popularitet, et kjøkken hvor makrellen er en populær råvare. Kombinasjonen av økonomisk vekst og flere japanske restauranter øker etterspørselen og danner grunnlaget for høyere priser i hele verdikjeden.
Veksten til norsk makrell i det sørkoreanske markedet har vært en stor suksesshistorie. I fjor ble det eksportert nesten 40 000 tonn makrell til Sør-Korea, til sammenligning var eksporten i 2006 under 4 500 tonn.
Til tross for at 85 prosent av importert makrell ble re-eksportert etter foredling i 2016, er det et betydelig potensial i Kina og i perioden 2012 – 2016 ble konsumet doblet. Norge har en markedsandel på 69 prosent i det kinesiske konsummarkedet og tall fra Norges Sjømatråd viser at forbrukerne har preferanser for norsk makrell. Markedspotensialet er særlig stort i hotell, restaurant og catering-segmentet hvor man har behov for billigere alternativer enn for eksempel laks.
Dersom industrien evner å utnytte de teknologiske og markedsmessige mulighetene, vil makrellen bli enda mer verdifull.