- For å beskytte aktive rekefelt og eventuelt andre sårbare områder, foreslås å stille krav til hvor tømming av behandlingsvann etter medikamentell behandling i brønnbåt kan eller ikke kan foregå, heter det i pressemeldinga fra departementet, som også foreslår en buffersone på 1000 meter fra nærmeste rekefelt når kitinsyntesehemmere skal brukes mot lusa.

Slo alarm

En rekke rekefiskere har slått alarm og hevdet at lusemidlene ikke bare knekker lusa, som er et skalldyr, men også andre skalldyr i nærheten av oppdrettsanleggene. Som for eksempel reka. Oppdrettsnæringa har forsøkt å tilbakevise påstandene.

I november i fjor anmeldte rekefisker Tor Inge Larsen fra Brønnøysund et oppdrettsselskap og et brønnbåtrederi for utslipp av lusemidler som han hevder ruinerer rekefisket nord i Trøndelag. Det har bare ført til at Larsen selv har fått bot på 10.000 kroner, for å ha gått for nært oppdrettsanlegget.

- Bruken av ulike lusemidler har økt, og det er nå nødvendig å være føre var, sier fiskeriminister Per Sandberg ifølge pressemeldinga.

Krever risikovurdering

For å forebygge opphopning av rester av kitinsyntesehemmere (flubenzuroner) under anleggene som bruker slike stoffer, foreslår departementet å forlenge tiden mellom hver gang slike stoffer kan brukes, og at de ikke kan brukes om ikke miljøtilstanden under anleggene er god. Videre foreslås det at kitinsyntesehemmere ikke kan brukes på lokaliteter nærmere enn 1000 meter fra rekefelt.

I tillegg foreslås at oppdretter i større grad enn i dag må vurdere risiko for negative miljøeffekter og innarbeide risikoreduserende tiltak ved behandling mot lakselus i sitt planverk.

Høringsfristen er 1. oktober 2016.