Forslaget om at en børsindeks skal danne grunnlaget for fastsettelsen av grunnrentebeskatningen på laks har vært en av oppdretternes viktigste innretninger. Den foreslåtte skattemekanismen har rammet foredlingsindustrien hardt fordi denne delen av verdikjeden baserer seg på langsiktige priskontrakter. Oppdretterne har dermed risikert å skatte av andre beløp enn de faktisk har omsatt fisken for i markedet.

Resultatet har blitt usikkerhet og permitteringsvarsler til foredlingsanlegg over store deler av kysten.

Kobles ikke

Men ifølge fagbladet Fri fagbevegelse går nå finansminister Trygve Slagsvold Vedum inn for at oppdrettsselskapene neste år kan skatte av det de selger laksen for og ikke prisene på børsen. Ifølge bladet kommer Vedum i et brev til Høyre på Stortinget med noen presiseringer, samt en nyhet som han håper vil stilne den verste stormen: Man godtar at skatten beregnes ut fra interne priser for 2023.

Det betyr at man ikke direkte kobler skattegrunnlaget til prisene som oppnås laksebørsen.

– Vi har hele tiden vært tydelig på at det skal være det man faktisk har av inntekt som skal ligge til grunn for grunnrenteskatten. Det har vært en del uro rundt dette, og det har blitt brukt som begrunnelse for permitteringer. Det er ikke noen grunn til, sier Vedum til medlemsbladet NNN-arbeideren.

Vedum gjør i brevet rede for at det er selskapene sine faktiske salgspriser som skal legges til grunn – og at det er denne inntekten de skal betale grunnrenteskatt av.

– For 2023 vil internprisen til selskapene være utgangspunktet, men man må kunne godtgjøre overfor et normprisråd at det er riktige inntekter, sier finansminister Vedum.

Skal ikke utnyttes

Regjeringas motstand mot å bruke reelle priser mellom de ulike leddene i verdikjeden er at oppdretterne da kan tilpasse seg ved å selge fisken for billig inn til foredling. Men dette skal det såkalte normprisrådet han tidligere har foreslått å opprette settes til å overvåke.

– Normprisrådet vil få veldig mye data og bred oversikt og vil fort se om internprisen er naturlig. De vil ha myndighet til å si fra om man ikke har oppgitt riktig grunnlag, sier Vedum til NNN-arbeideren.

På spørsmål om hvilken pris som vil bli brukt fra 2024 svarer Vedum at det er samme tenkning som vil ligge til grunn, men at normprisrådet da vil være oppe og gå.

- Med erfaringa fra internprisinga fra 2023 og rådet skal man få til en rett pris. Ingen skal skatte for mye, ingen skal skatte for lite, svarer Vedum til bladet.

Viktig signal

Forbundsleder i Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbundet, Anne Berit Aker Hansen, er forsikig optimist, og håper Vedums pris-avklaring kan føre til et oppsving i markedet for fastpriskontrakter slik at permitteringsvarslene kan trekkes tilbake.

– Det er bra at regjeringen kommer bransjen i møte på det som har vært det mest kritiske punktet for oss. Det er viktig signal, sier Aker Hansen, som nå oppfordrer lokale tillitsvalgte og bedriftene til å se nærmere på grunnlaget for permitteringene.

Løses ikke over natten

Sjømat Norge er imidlertid ikke overbevist.

- Vi skal nå snakke med våre medlemmer og se hvordan de vurderer denne situasjonen, men det er klart at kontrakter tar lang tid å inngå, og at dette ikke løses over natten, skriver Peder Egseth i Sjømat Norge i en epost til bladet NNN-arbeideren.

- Slik vi leser det vil normprisrådet bli et nytt kontrollorgan, men finansministeren sier ingenting om hvilket mandat de skal ha, hvilke rapporteringskrav som stilles, hvem som skal sitte i utvalget og hvilken myndighet organet skal få. Det er derfor en risiko for at organet vil overstyre prisene som brukes, og dermed vil det fortsatt være en usikker og uavklart situasjon for havbrukssektoren, skriver Egseth i sitt svar.