Dette melder IntraFish.

- Samtidig vil en forbedring representere relativt beskjedne utgifter totalt sett, sier Frode Nilssen, professor ved Handelshøgskolen ved Nord universitet i Bodø til nettstedet.

«Norske myndigheters tilrettelegging for sjømateksport: Opplevde barrierer, mulige forbedringer» heter den aktuelle rapporten og det konkluderes med tre hovedpunkter som oppleves som problematiske for eksportørene.

- Manglende kapasitet til å handtere næringas løpende behov for dokumentutstedelse og godkjenninger.

- For dårlig tilpasning av åpningstider på kritiske kontrollpunkter, det vil i hovedsak si Tollvesenets bemanning på grenseovergangene, samt kontrolltjenester ved Mattilsynets regionale/ lokale kontorer.

- Manglende digitalisering av eksportdokumenter.

Det er særlig Mattilsynet og Tolletaten som har potensial til å legge bedre til rette.

Når det gjelder Mattilsynet, trekkes disse punktene fram:

- Identifisere kontor med stor trafikk/ knutepunkter og etablere utvidet/24 timers åpningstid med vaktordning

- Etablere et kompetanseprogram for ansatte for å forbedre bransjekunnskap og sikre enhetlig utøvelse av etatens ansvarsområde.

- Arbeide for økt bruk av elektroniske dokumenter - også med en innebygget fleksibilitet der dette er mulig.

Anbefalinger til Tolletaten

- Identifisere kontor med stor trafikk / knutepunkter og etablere utvidet/ 24 timers åpningstid med vaktordning. Vei og sjø krever ulike vurderinger (eks. Bjørnfjell).

- Etablere et kompetanseprogram for egne ansatte med sikte på å forbedre bransjekunnskap der det oppleves som nødvendig for å sikre enhetlig utøvelse av etatens ansvarsområde.

Nilssen poengterer at slike endringer ikke vil utgjøre store organisatoriske endringer verken i den ene eller den andre etaten.

- Slike omprioriteringer er ytterst marginale, men det vil bety svært mye for den eksportrettede næringa, konkluderer professoren overfor Intrafish.