Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) er derfor godt fornøyd med resultatene av samarbeidsprosjektet mellom Norge og Russland som ble opprettet i 2002 om overvåking av miljøgifter i Kvitsjøen og Pechorahavet, skriver direktoratet på hjemmesiden sin.

– Dette har vært et godt samarbeidsprosjekt mellom norske og russiske myndigheter og forskingsinstitusjoner om miljøovervåking i nordområdene. Etter åtte år er samarbeidet avsluttet og resultatene er positive, sier avdelingsdirektør Marit Kjeldby i Klima- og forurensningsdirektoratet.

Lave nivå

Målinger av miljøgifter i sedimentene, blåskjell og torsk er alle lave.

– Siden 2006 er miljøgiftene PCB, bromerte flammehemmere og DDT blitt lavere i torsk fra Kvitsjøen, forteller Kjeldby.

Generelt er nivåene av miljøgifter i torsk fra Kvitsjøen omtrent lik det som i andre sammenhenger er påvist i Barentshavet. Nivåer av kvikksølv er noe høyere i torsk fra Kvitsjøen enn fra Barentshavet, men også disse nivåene er lave.

Europeiske rutiner

Mengden av miljøgifter i sedimentene er lave både fra Pechorahavet, Kvitsjøen og i Barentshavet. Aller lavest er de i Pechorahavet.

Formålet med prosjektet har vært å få en oversikt over miljøgiftnivåene i denne delen av Barentshavet.

Undersøkelsene er gjennomført etter de felles europeiske rutinene for overvåking av miljøgifter, slik de er vedtatt i OSPAR-konvensjonen.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi raskt vurdere resultatene i denne delen av Barentshavet opp mot resultater fra mange europeiske land, sier Marit Kjeldby.

Ubetydelig forurenset

Overvåkingene har vært gjennomført årlig siden 2002 og har inkludert undersøkelser av tungmetaller, PAH, PCB, pesticider, dioksiner og bromerte flammehemmere i sediment, blåskjell og torsk.

Nivåene av alle de undersøkte miljøgiftene møter kravene i Klifs klassifisering som ”ubetydelig forurenset”.

Videre oppfølging av arbeidet vil være et av flere tema når norske og russiske myndigheter møtes i slutten av mars for å diskutere status og planer for havsamarbeidet.

Andre viktige samarbeidspartnere i prosjektet har vært NIVA og de russiske institusjonene; Centre for Environmental Chemistry, Federal State Unitarian Research and Production Company og The White Sea Biological Station Kartesh of Zoological institute.