Det melder Norges Råfisklag på sine nettsider.

Den gode starten i blåkveitefisket for kystflåten som Råfisklaget rapporterte om for uke 21, med 2.000 tonn til verdi 61 millioner kroner i første uka av direktefisket, ble noe mer beskjeden i uke 22. 1.330 tonn fersk blåkveite ble omsatt i uke 22, til verdi 41 millioner kroner. Dette ble ytterligere redusert til 550 tonn i uke 23, til verdi 17 millioner kroner, for så å ta seg opp til 630 tonn og 19 millioner kroner i uke 24. Uke 25 representerte slutten på 1. periode av blåkveitefisket, etter stoppmelding fra Fiskeridirektoratet gjeldende fra og med lørdag 25. juni.

Nedtur mot slutten

Omsatt kvantum i uke 25 ble på beskjedne 250 tonn til verdi 7,7 millioner kroner. Totalkvantumet omsatt gjennom Råfisklaget de knappe 5 ukene direktefisket varte er 4.790 tonn inklusiv bifangst på 50 tonn fisket før 23. mai, av ei periodekvote på 5.200 tonn. Fiskeridirektoratet som også har med bifangst og leveranser i andre salgslag, rapporterer om 5.074 tonn.

Dette direktefisket omfatter båter under 28 meter største lengde som drifter nord for 62-graden med konvensjonelle redskaper. Hvis vi holder oss til omsetningen gjennom Råfisklaget de knappe 5 ukene 1. periode varte, er vi oppe i 4.740 tonn til verdi 147 millioner kroner. Dette gir en snittpris på kr 30,91 pr rundvekt-kg. Prisen varierer, med høyest pris betalt for blåkveite tatt på snurrevad. Der er 550 tonn betalt med et gjennomsnitt på kr 34,28 pr kg, mens tilsvarende for garn og line ligger i størrelsesorden kr 30,40-30,60 pr kg rundvekt.

Garn tar den større kveita

Line står for 2.470 tonn, og garn for 1.720 tonn. Som normalt har garn størst andel blåkveite 2,4 kg+, med 73 % registrert så langt. Tilsvarende for line er 41 %, og for snurrevad er andelen stor blåkveite nede i 19 %. Men det har liten betydning for snittprisen. For øvrig er det meste av kvantumet omsatt i rund tilstand, nærmere bestemt 89 %, det øvrige var for det meste registrert som sløyd med hode.

Mer ferskt enn fryst

Råfisklagets omsetning i uke 25 var på 208 millioner kroner som riktignok er foreløpige tall. Det er ned fra 342 millioner kroner uka før. I tallet for uke 25 inngår 25 millioner kroner etter landing fra 2 russiske frysetrålere med i hovedsak 970 tonn torsk. Omsetningen for norske båter stod dermed for 182 millioner kroner, fordelt med 103 millioner kroner på fersk og 79 millioner kroner på fryst råstoff.

Tilsvarende for uke 25 i fjor var omsetninga 251 millioner kroner, der utenlandske fangster stod for 30 millioner kroner. Da var forholdstallet mellom fryst og ferskt et helt annet.

Norske fangster utgjorde da 220 millioner kroner, fordelt med 76 på fersk og 144 på fryst råstoff.

Trenden holder seg

Totalomsetningen hittil i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor viser økt omsetning for norske båter er på vel 2,9 milliarder kroner, fordelt med pluss på 1,95 på fersk- og 0,94 på frystomsetningen.

Frystomsetningen pr uke 25 i år er på 3.739 millioner kroner, mens ferskomsetningen er oppe i 6.061 millioner kroner. En stor del av den økte frystomsetningen skriver seg fra sluttspurten i 2021 der kvantumet er omsatt på begynnelsen av 2022. Men økt omsetning av fryst råstoff også i uke 6, da foreløpig ukerekord ble satt med 275 millioner kroner, en rekord som ble slått i uke 12 da med 290 millioner kroner.

Omsetningen av fryst torsk pr uke 25 i år er 1.800 millioner kroner mot 1.137 millioner kroner til samme tid i fjor, av kvantum på henholdsvis 59.360 og 55.520 tonn. Når det gjelder omsetningen av fersklevert råstoff, drar torsken opp pga. økte priser til tross for redusert kvantum. Kvantum fersk torsk omsatt så langt er 183.670 tonn, mot 189.310 tonn til samme tid i fjor, mens verdien er opp fra 3.040 til 4.494 millioner kroner.

- Vi tar også med landinger av fryst råstoff i uke 25 som bare delvis er omsatt. Totalt 3.700 tonn er levert til nøytrale fryselager i uke 25, ned fra hele 10.800 tonn uka før. Av dette kvantumet var det 1.250 tonn snabeluer, 820 tonn torsk, og deretter fulgte 730 tonn reke, 300 tonn sei og 200 tonn raudåte. Det var 2 trålere som stod for landingene av snabeluer. Torskekvantumet var fordelt med 400 tonn levert av en snurrevadbåt, 330 tonn fra 3 trålere og 90 tonn fra 2 autolinebåter. Rekekvantumet var det en tråler som stod for, også raudåta kom fra en leveranse. Det meste av seien, 260 tonn var tatt på trål, resten på snurrevad.

Omsetningen av ferskt råstoff i uke 25 utgjorde 103 millioner kroner, som var ned fra 133 millioner kroner uka før.

Omsetningen av fersk torsk ble redusert til 1.280 tonn og verdi 30 millioner i uke 25, fra 1.470 tonn og 34 millioner kroner uka før. I uke 25 i fjor var et torskekvantum på 1.120 tonn levert fersk til verdi 18 millioner kroner. Fordelt per redskap er 520 tonn tatt på snurrevad, 400 tonn på line/autoline, 210 tonn på trål og 140 tonn på juksa. Størst snurrevadkvantum er levert i Øst-Finnmark med 270 tonn og Vest-Finnmark med 250 tonn. 325 tonn av linetorsken var levert i Øst-Finnmark og 60 tonn i Vest-Finnmark. Juksakvantumet var jevnt fordelt på Øst- og Vest-Finnmark med 60 tonn på hver. Trålkvantumet på 210 tonn var fordelt på 2 fangster levert Båtsfjord og Hammerfest.