Det melder Havforskningsinstituttet, som har laget reportasje på sommerens forskertur med sluk og stang i Moskenstraumen.
To forskjellige merker
Seien som ble fanget fikk to forskjellige merker, en datalogger og et spagettimerke med ID-nummer. Seien er merket med et satelittmerke som er festet under ryggfinnen. Etter ett år vil merket løsne og stige til overflaten, og informasjon om seiens ferd vil bli sendt til forskerne på e-post. Havforskerne er likevel interessert i at folk melder fra og sender inn selve satellittmerket, dersom de skulle komme over et slikt. Da kan Havforskningsinstituttet laste ned ytterligere informasjon fra den lille «duppeditten».
I tillegg ble 30 sei merket med DST-merker som logger dybde og temperatur. Disse merkene er HI avhengig av å få tilbake for å kunne laste ned dataene.
1000 kroner i dusør
– Hvis man fanger en sei med merke, så ønsker vi å få tilbake selve merket med bilder og lengde av fisken. Dusøren er 1000 kroner for satellittmerker og 500 kroner for DST-merker, forteller HI-forsker Keno Ferter.
Tidligere er det gjennomført merkeforsøk på mindre sei under 60 cm langs norskekysten. I tillegg har HI årlige kysttokt hvor seibestanden overvåkes. Men man observerer i liten grad stor sei på disse toktene, og derfor er det interessant å finne ut mer om hvordan den beveger seg og hvor den oppholder seg.
– Med merkeforsøk på stor sei er vi spesielt interessert i hvor denne seien oppholder seg mellom gyteperioder, og hvor beiteområdene til fiskene er. Om vi ved hjelp av satellittmerkene får svar på hvor storseien oppholder seg, kan vi tilpasse toktene slik at vi dekker en større del av bestanden, forklarer Arved Staby som er bestandsansvarlig for nordøstarktisk sei.
Intet nytt = godt nytt
Det er gått noen måneder siden Hi og Keno var i Lofoten og merket storsei. En sei merket med DTS-merke har blitt fisket opp på Sortland, og en storsei merket med satelittmerke ble dratt opp av fritidsfiskere på samme sted som den ble merket. Begge merkene blir sendt til Bergen, der dataene lastes ned.
Utover det har det ikke vært aktivitet fra noen av de 9 andre satellittmerkene som startet sin ferd før sommeren, noe som er lovende for prosjektet.
– Når det gjelder denne type merking er intet nytt godt nytt. Det betyr at seien som er merket er i live, og at alt fungerer som det skal. Altså at storseien har tålt selve merkeprosessen. Dersom den hadde tatt skade av det, eller dødd som følge av merkingen – ville satellittmerket ha kommet til overflaten og gitt oss beskjed, forklarer Ferter.
Vil du lese hele reportasjen? Trykk her.