Kvotebonusen for fartøy som tar torsken levende på land ble innført i 2008, og styrket i 2013. Myndighetene har innført stadig mer velvillige regler, og næringa har respondert med investeringer i både sjø- og landsida. Omlag 7000 tonn torsk ble fisket i årets hovedsesong og produsert og solgt etter at sesongen er over.
Lånt tid
Men selve kvotebonusen lever på lånt tid. Allerede da den ble innført, ble det gjort klart at dette var en ordning som bare skulle gjelde de første årene, en forutsetning som fiskeriforvaltninga har minnet om, en rekke ganger.
Men Arena Torsk med rundt 50 medlemsbedrifter i ryggen mener det ikke bør være så enkelt.
- Det er viktig å merke seg at incentivordningen har gitt resultater langt utover det som var målsettingen da ordningen ble etablert, skriver styreleder Arne E. Karlsen i et brev til Fiskeridirektoratet. Han peker på flere positive utviklingstrekk:
- Levendelagring gir et solid kvalitetsløft. Kunnskapen fra levendefangst anvendes på flere områder, bl.a. ved konstruksjon av nye trålere, eksempelvis Nergård Havfiske AS sin nye tråler «Senja». Flere rederier bygger nå restitusjonstanker ombord. Ambisjonen er at trålflåten skal oppnå like høy kvalitet på en større andel av sin fangst, på linje med lineflåten.
- I 2019 er det fangstet i overkant av 1000 tonn levende hyse i Finnmark; et utviklingsarbeid ledet an av Nofima i samarbeid med klynga i Båtsfjord. Hysa er levert levende direkte til industrien i Båtsfjord. Kvaliteten på hysa er oppsiktsvekkende etter kun noen få timers «hvile» ombord etter fangst. Disse resultatene dokumenterer en betydelig kvalitetsheving, selv uten mellomlagring, heter det i brevet.
- Kvotebonusen gis som et incentiv til fiskeflåten, men den påvirker utviklingsmulighetene i hele verdikjeden. Kunnskapen og teknologien som utvikles medvirker til å løfte hele hvitfisknæringen, herunder den viktige leverandørindustrien. Det er derfor avgjørende at dagens incentivordning videreføres, skriver Karlsen.