Erik Jenssen

erik@kystogfjord.no

Kyst og Fjord meldte i august at et knippe unge kystfiskere dannet en facebook-gruppe for å samle støtte for kravet om at også båteiere under 11 meter skulle få slå sammen kvoter, slik de større kystgruppene får gjøre. Gruppa fikk raskt stor oppslutning, og teller i skrivende stund 934 medlemmer.

Styret består av følgende personer:

  • Martin Rist Angelsen

  • Lars Gøran Ulriksen

  • Robert Brun

  • Stener A. Hepsø

  • Erik Gåsvær

  • Geir Stuve Rommetveit

  • Andreas Møgster

Etter at styret ble nedsatt har gruppa forfattet et brev som er sendt til fylkeslagene i Norges Fiskarlag, Fiskeridepartementet, Næringskomitéen på Stortinget og Fiskeridirektøren. I brevet summerer styret opp en oversikt over 70 fiskere som besitter til sammen 214 kvoter under 11 meter.

Brevet kan du lese her:

FSU11_13m ferdig skriv.pdf

446,60 kB

Styret peker på at tiden er overmoden for å se fremover istedenfor å fortsatt basere politikken overfor sjark-gruppa på hvordan alt har vært før. I brevet gjennomgås en kjent rekke argumenter for hvordan økt lønnsomhet vil gjøre også flåten under 11 meter til en mer moderne arbeidsplass, hva sikkerhet, komfort og arbeidsbetingelser angår.

- Vi må innse at tiden med enkeltmanns-sjarker som driver med juksa, lina eller garn kommer til å dø ut forløpende da det er vanskelig å livnære seg som alenefisker på dette, samt at det ikke minst er en fysisk/psykisk krevede måte å utføre fiske på. Sikkerheten er også dårligst i denne flåten med en hovedgrunn: Du er alene, skriver styret i sitt brev til myndighetene og organisasjonen.

- Målet må være å ha flest mulig sikre og lønnsomme arbeidsplasser fordelt på et begrenset antall kystbåter, men ikke å ha flest mulig sjarker fortøyd langs kysten og kanskje ofte knapt flytende med formål som en kvote/samfiske-båt, heter det i brevet.

Dårlig ordning

Styret peker på at store deler av hvitfisk-flåten under 11 meter har gjort seg økonomisk avhengig av samfiske- ordningen.

Samtidig er de ikke fornøyde med hvordan ordningen fungerer.

- Den bærer preg av å være en lite bærekraftig ordning. Dette fordi store deler av flåten blir passiv og har ingen annen hensikt enn økonomisk tap og mere jobb. Mange bruker denne ordningen for det man kan kalle ”snikstrukturering” ved å samfiske med seg selv. Men dette er en dårlig løsning, det krever da at du må ha 2 båter for å drifte med én. Det er kostbart å skulle ha en båt liggende som ikke skal brukes til inntjening. Forsikring, kaiplass, strøm, ettersyn, slipsett og vedlikehold/klassing må til selv på båten som er passiv, påpeker styret.

De mener også at det haster med å få på plass en varig løsning.

- Fra 2019/2020 skal selv de eldste fartøyene ha fartøyinstruks og være klasset, disse fartøyene er blant de mest brukte samfiske-båtene på grunn av sin lave utgiftspost. Det vil nå bli dyrt og ufornuftig å koste på disse båtene når di ikke blir brukt aktivt i fiske/drift. Det vil være mer fornuftig å fase ut de eldste fartøyene, og heller bruke pengene på å investere, enn å klasse opp gamle fartøy som ikke er i aktivt fiske. Derfor burde struktur være innført i løpet av 2018, før disse fartøyene må klasses, påpeker styret i brevet.

- Må vinne Nordland

Til Kyst og Fjord sier styremedlem i gruppa, Martin Rist Angelsen at han håper brevet vil få fortgang i diskusjonen om struktur under 11 meter.

- Vi mener det er feil å bruke økonomien i fiskerinæringa til å ruste opp gamle båter som bare ligger der. Pengene bør brukes i nye båter der folkene faktisk jobber.

Han opplyser at alle medlemmene av styret i gruppa for struktur under 11 meter er medlemmer i Norges Fiskarlag.

- En av våre største arbeidsoppgaver blir å overbevise flertallet i Nordland fylkes fiskarlag om å slutte seg til. Landsmøtet i Norges Fiskarlag har jo gjort vedtak om å anbefale struktur under 11 meter, men mye av årsaken til at vi ikke har fått det ennå er nok motstanden i Nordland. Så det er helt klart viktig for oss å jobbe internt i Fiskarlaget.