Bakgrunnen er budsjettavtalen mellom regjeringa og støttepartiene KrF og Venstre, som innebærer et nytt kutt på 25 millioner kroner, på toppen av allerede vedtatte kutt. Dermed har etaten 65 millioner kroner mindre å rutte med neste år, i forhold til i år.

- Ved mindre ressurser kan Mattilsynet ikke følge opp eget regelverk, og det vil ramme hele Mattilsynets fagfelt. Dette må politikerne stå til ansvar for, skriver Olsen.

Mattilsynet har de siste årene gjennomført en omfattende effektivisering/modernisering. Siden etaten ble etablert i 2004 er antall stillinger redusert med 300, ifølge Olsen.

Mattilsynet har store utfordringer når det gjelder satsing på dyrepoliti, bekjempelse av skrantesjuke, arbeidet med trygg drikkevannsforsyning og matkriminalitet, som skrever store ressurser.

Olsen mener neste skritt nå blir en prosess der hele kontorstrukturen i Mattilsynet må vurderes og det antakeligvis vil bli færre kontorer, som kan medføre en ytterligere sentralisering der distriktene rammes.

- Nedprioritering av innsatsen internasjonalt, svekket evne til å gi innspill til reguleringer som er viktig for Norge, redusert tilsynsaktivitet, også på høyt prioriterte områder, reduserte åpningstider, lavere saksbehandlingskapasitet på eksportlisenser og dårligere dyrevelferd, skriver Terje Olsen, som har satt opp ei real «smørbrødliste».

- Når det er snakk om så store kutt, kan vi ikke se at noen områder ikke blir rammet, skriver han.