Tidligere gikk den rett på havet, men med krav til ilandføring og registrering av all fangst begynner nå omfanget av bifangsten på isgalt og annen «ufisk» å avtegne seg. Så langt i år har det kommet på land 132 tonn totalt, der 109 tonn er tatt som bifangst av kystflåten, mens 23 tonn er tatt av trålflåten.

Hva er isgalt? Les fakta om fisken hos Store norske leksikon

Den har ikke utseendet med seg, men isgalten fremstår som en uslipt diamant vet de som har prøvd seg. FOTO: ERIK JENSSEN

Fiskerne får i praksis ikke betalt for isgalten, den betales med slogpris, og det meste av fisken går rett i kverna for å ensileres til dyrefôr. Snittprisen til fisker i år var ifølge Råfisklagets statistikk 70 øre kiloen. Trålfisken som leveres sløyd og frossen har oppnådd et snitt på kr 5,43.

179,- per kilo for et produkt fiskerne får 70 øre for fremstår som grei butikk. FOTO: KRISTINA BÅTNES HESTDAHL

God filétpris

Men om du møter isgalten i ferskvaredisken har pipen en annen låt. Sparbutikken på Storslett er en av butikkene som selger mye av sorten, og der koster filéten 179 kroner kiloen. Ferskvaresjef Sandra Matheussen sier det ikke er tilfeldig at kundene har fått smaken på dyphavsdelikatessen.

- Guttan i ferskvaren har prøvd den, og liker den svært godt. De er flinke til å anbefale den, og både vi og kundene synes det er artig å prøve noe nytt.

- Har du prøvd den selv?

- Nei, faktisk ikke! ler ferskvaresjefen hjertelig. Men legger til at hun ikke er så ivrig på å lage fisk selv.

- Men får jeg det servert så spiser jeg gjerne fisk, forsikrer Matheussen, hvorpå Kyst og Fjord foreslår at ferskvaregjengen tar seg felleslunsj en dag.

Ufesk er ukjent

Domstein i Tromsø er en av de få grossistene som tilbyr isgalt til sine kunder. Avdelingsleder Per Ivar Jensen var inntil i fjor ikke klar over hvor mye fersk isgalt det var mulig å få tak i fra kystflåten, og startet umiddelbart arbeidet med å få etablert en forsyningskjede.

- Vi begynte å tilby butikkene den i fjor. Det er et fiskeslag som er alt for lit erkjent blant befolkninga. Fiskerne kjenner den jo, men det blir med isgalten som med breiflabben for x antall år siden. Folk vet ikke hva det er, og er skeptiske når de får høre om den og lurer på hva de kan gjøre med den.

Per Ivar Jensen hos Domstein i Tromsø skulle gjerne levert mer til butikkene hvis brukene ville ta vare på isgalten. FOTO: PRIVAT

- Er det vanskelig å få fiskebrukene til å ta vare på isgalten?

- Ja, det er djævelsk vanskelig! Det er nesten så man skriker når man ser at dette råstoffet males opp. Dem gidder ikke, vi prøvde å få et av brukene til å ta vare på i alle fall den største isgalten, kappe av hodet og sporen og fryse den inn til oss. Men nei, vi har trygla dem om å ta vare på fisken, men det ville de ikke til tross for at vi tilbød dem 25 kroner kiloen.

Tøff produksjonsfisk

Den siste forsyningen kom fra Senjahopen – til bare åtte kroner kiloen.

- Det høres ut som en grei avanse hvis sluttproduktet havner i ferskvaren til 179 kroner kiloen?

- Ja, men som du veit - det er en arbeidskrevende fisk å filetere. Selve fileteringa er håndarbeid, den går å kjøre i maskinen, men det er krevende. Ofte må den kjøres flere ganger før den tar tak, sier Jensen.

I tillegg går den harde skjellhuden hardt ut over knivene.

Gode hansker og en kniv du ikke er så alt for glad i, er standardutrustning for filetering av isgalt. FOTO: ERIK JENSSEN

Har potensial

Jensen er overbevist om at isgalten kan komme til heder og verdighet.

- Vi tilbyr butikkene isgalt i perioder da det er lite annen ferskfisk å få tak i. Mange har tatt den inn, men butikkene var usikre på hvordan de skulle fortelle kundene om den, hvilke oppskrifter de kunne bruke.

Jensen har denne sommeren levert isgalt til ferskvaredisker til Bunnpris, Coop og Spar i Nord-Norge.

- Jeg tror vi får bra salg av isgalten hvis den bare blir kjent. Spar på Storslett er den beste butikken. Det er en av de minste butikkene vi selger til, men den som tar mest isgalt.

Filéten fremstår fast i kjøttet, hvit og lekker. FOTO: ERIK JENSSEN
Isgalten flaker seg som en blomst i panna, og leverer masse smak. Fisken spiser mye reker, noe som setter en distinkt skalldyrsmak på kjøttet. FOTO: ERIK JENSSEN