– Det er ikke ideelt hvis en viktig kystbestand som taskekrabbe ikke forvaltes. Målet vårt er derfor å følge bestandsutviklingen tettere enn det vi har gjort hittil. Slik kan vi gi rutinemessige råd til myndighetene, slik vi gjør det for de fleste store fiskebestandene, sier havforsker Fabian Zimmermann.
Toktet på taskekrabbe ble gjort i samarbeid med Sjøtjenesten til Fiskeridirektoratet, og er også en del av en masteroppgave ved Universitetet i Agder.
Fra Molde til Frohavet
Toktet gikk langs den nordlige delen av Mørekysten mellom Molde og Frohavet. I løpet av 8 dager og på 79 ulike stasjoner ble 3061 krabber registrert med kjønn, størrelse, skallalder og modningsstadium. Hver dag i løpet av toktet satte forskerne ut 10 teinlenker med 6 teiner hver, av samme type som brukes av yrkesfiskere. Fangstraten lå på omtrent samme nivå som yrkesfiskeres rapporter. Det var lite bifangst, noe som bekrefter at teinefiske på krabbe er et veldig selektivt og rent fiskeri.
Mesteparten av krabbene hadde rent, nyere skall uten begroing som er tegn på nylig skallskifte. Mange krabber hadde derfor ikke best mulig kjøttmengde i skallet.
64 prosent av krabbene var over minstemålet på 13 cm, og rundt 60 prosent av krabbene var hunner. Hunnene var i gjennomsnitt 1 cm større enn hannene.
Havforskningsinstituttet gjør ikke bestandsvurdering på taskekrabbe og gir heller ingen kvoteråd. Fisket på taskekrabbe er stort sett uregulert, og det finnes ingen begrensninger utover minstemålet, samt fluktåpninger for hummer i teinene.