– Hva om det blir mer fiske igjen? Da trengs disse havnene. Havner som dette kan uansett ikke gjenskapes, sier fisker Henrik Torkelsson til avisa Hallands Tidende. Han er en av en håndfull sjøkrepsfiskere som daglig lander fangstene i Bua fiskerihavn, 6-7 mil sør for Gøteborg. Dersom forslaget om nedskalering av havnestatusen går igjennom, frykter fiskerne at de blir fortrengt av turisme og boligbygging, og at det blir enda vanskeligere for dem å livnære seg på fiskeri. Så lenge Bua Hamn er på den statlige lista, har fiskerne etter loven forrang til havnearealene. Men det vil staten ha en slutt på. Uten statlig forrang, kan områdene eksproprieres og eiendommene tvinges ut av hendene på fiskerinæringa.
- I noen havner ønsker noen virkelig å kvitte seg med fiske, for å kunne utnytte området til boligbygging, sier Johnny Nilsson, en annen av fiskerne som daglig lander fangstene i Bua havn.
Savner langsiktighet
Det er det svenske Sjø- og vanndirektoratet som er i gang med en revisjon av lista over fiskerihavner med nasjonal interesse. Der foreslås det at Bua Hamn og Glommen fire mil lenger sør tas ut av listen over nasjonale interesser. Med forslaget blir Träslövsläge Hamn i midten den eneste fiskerihavnen i området av nasjonal interesse.
Begrunnelsen for forslaget er at mange av havnene ikke lander fangster av de volumer som kan forsvares som nasjonale interesser. Men fisket svinger i svenske farvann, liksom i Norge, og dersom fremtidige generasjoner lykkes i å forvalte havet bedre enn i dag, kan det bety nye oppsving for fiskeriene. Da vil det være uklokt å legge ned havnene, bare fordi fangstene akkurat nå er små, påpeker fiskerne, som frykter at forslaget ytterligere vil rive vekk grunnlaget for Sveriges få gjenværende fiskere.
Vestkysten mellom norskegrensa og Malmø er i sterk vekst, med utbygging av teknologibransjen og økt tilflytting fra Stockholmsregionen. Det skaper press i boligsektoren, som skaper press på attraktive områder i den svenske skjærgården.
Sår debatt om svenskekysten
Forslaget ble kjent for en drøy uke siden, med høringsfrist til 30. april. Nå er debatten i full gang, både om fiskernes rammevilkår, Sveriges lave matvareproduksjon og manglende selvforsyning, samt bevaring av den svenske kystkulturen.
– Vi bør kanskje ta imot dette med åpne armer, for på en måte legger det til rette for bygging. Samtidig lurer vi på hvorfor de vil gjøre dette, sier kommunepolitiker fra Moderatarna i Varberg kommune, Ann-Charlotte Stenkil, til avisen. Politisk motstander på venstresida, Jeanette Qvist, er denne gangen helt enig:
– Hvis man ikke har nasjonal status, er det vanskelig å hevde seg mot andre interesser. En endring som dette ville påvirke både kulturen på disse stedene og mattilbudet som det snakkes så mye om nå. Det er en merkelig timing i dette forslaget.