– Når nødnettet ikke virker og veien er stengt, så vet jeg ikke hva vi gjør. Det er absolutt ikke akseptabelt, sier Rolf Bjørnar Tøllefsen til NRK. Rederen og kommunestyrerepresentanten fra Husøya finner det betenkelig at nødnettet slås ut av uvær.

Uten strøm, mobil, vei og nødnett

Mens uværet sto på, mistet Husøy både strømmen og mobildekninga, pluss at stengt vei isolerte bygda fra omverden. Da hadde nødnettet allerede vært ute i flere dager, etter et strømbrudd tidligere i uka.

Nødnettet brukes av politi, brann og helse, og er viktig i beredskapen langs kysten. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er ansvarlig for nødnettet.

På det meste var nær 50 basestasjoner langs kysten nede samtidig under ekstremværet «Ingunn». Til NRK skriver DSB dette om hvordan nødnettet falt ut under ekstremværet:

– Ikke mulig med 100 prosent

• Nødnett er bygget for å være et svært robust nett. Det er likevel ikke mulig å ha en oppetid på 100 proset. Det skjer utfall i Nødnett i likhet med andre telenett. På det meste var nær 50 basestasjoner nede samtidig, spredt rundt i flere fylker. Totalt er det 2100 basestasjoner i Norge.

• De mest berørte fylkene er Nordland og Trøndelag.

• Nedetiden har variert fra noen minutter og opp til flere døgn; sistnevnte blant annet i Lofoten. Utfallet i Lofoten skyldes brudd på sjøkabel som Nødnett leier av underleverandør.

• I mange tilfeller er det godt med overlappende dekning og utfallet har dermed liten konsekvens for nød- og beredskapsbrukerne i området.

• Nødnett er bygget med minimum 8 timer reservestrøm.

Måtte ut med helikopter

Avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB, Eline Palm Paxal, sier til NRK at nødnettets fravær ble langvarig på Husøy fordi det tok tid å få sendt ut reparatører.

– Feilen skyldtes ikke bare strømbrudd. Det var en feil på basestasjonen. Vi måtte ut med helikopter, og det var vanskelig mens det var uvær, sier hun.

Senja og Husøy var ikke det eneste stedet langs kysten som manglet nødnett mens ekstremværet «Ingunn» herjet. På det meste var nær 50 basestasjoner nede samtidig. Årsaken var i hovedsak strømbrudd.

– Tidvis var det utfordrende. Nødnett er bygget for å tåle mye vær og har god batterikapasitet.

– Men når det er langvarige strømutfall, blir vi også berørt. Vi kan bli berørt over tid, og det var vi denne gangen, sier Paxal.

Nødnettet er et nasjonalt, digitalt samband for politi, brann- og helsetjeneste, men det brukes også av andre aktører med nød- og beredskapsansvar. Nettet skal ifølge DSB «gi sikker kommunikasjon, både internt og på tvers av organisasjonene».

Barn akutt syk

På Husøy ble et barn akutt syk i løpet av uka uten nødnett på Husøy.

– Det ble behov for helikopter. Men siden nødnettet ikke virket, var det uaktuelt, forteller Tøllefsen til NRK.

Nødnettet brukes blant annet til å kommunisere om landingsplass med ambulansehelikopter. Derfor var bortfall av nødnettet på Husøy kritisk. Hendelsen skjedde imidlertid mens veien var åpen, og ambulansen kunne derfor bistå. Tøllefsen påpeker at her var tilfeldighetene på deres side.

– Men også ambulansen bruker nødnettet for å bli instruert om hva de skal gjøre med pasienter. Det er ganske kritisk for øysamfunn som vårt når denne funksjonen ligger nede. Jeg synes det er betenkelig at nødnettet ikke fungerer i dette landet, sier han til NRK.