«Gardar» fisket sei utenfor Nord-Norge i august og den mer enn 70 meter lange båten fikk ikke avsetning på fangsten, blant annet fordi den var for stor til å anløpe en rekke nordnorske havner.

Dermed gikk fisken til oppmaling.

Kyst og Fjord har bedt om en kommentar fra Arne Luther som tidligere var regiondirektør i Fiskeridirektoratets distrikt i Troms og Finnmark.

- Her ser vi hvordan det kan gå når det ikke er noen styring på hvem som får hvilke kvoter, sier Luther.

- Det er opplagt ikke likhet for loven. Når Halstensen sier at han har lagt saken bak seg, så kan han selvsagt si det, men her må de som har ansvaret for ressurskontrollen inn og de må spørres; Hva har dere tenkt å gjøre med denne saken? Det er en meget pikant historie, legger han til.

Arne Luther sier at fartøy som var mistenkt for å ha brutt lovgivningen mens han ledet Fiskeridirektoratets nordligste distrikt, ble prompte anmeldt til politiet slik at det ble gjort etterforskning for å finne om det var begått lovbrudd. I denne saken har etter det Kyst og Fjord til, ikke blitt utstedt bot.

Arne Luther betrakter fangsten av rundt 200 tonn sei fra «Gardar» som gikk til oppmaling ved sildoljefabrikken i Ålesund som et overgrep mot kysten og mot alle tanker om bærekraft i norske fiskerier.

- Skipper og rederiet måtte vite at de ikke kom seg til kai og dermed måtte dra sørover hvor seien ble malt opp. De har plikt til å forvisse seg om at det er kjøpere til fisken de fanger. Det er ulovlig å male opp sei på denne måten og indikerer at båten selvsagt ikke skulle hatt en seisnurperkvote. Dette fisket skjer i konkurranse med kystfartøy på rundt 100 fot, mens Halstensens båt er på 250. Jeg skjønner ikke hvordan det kan ha blitt gitt slik tillatelse til båten, sier Arne Luther til Kyst og Fjord.