Norsk fiskerinæring står overfor et år med store prøvelser. Med dramatiske nedskjæringer i nøkkelkvotene som torsk og sild, peker tallene mot et år med store utfordringer og usikkerhet for hele næringen. En reduksjon på 20 prosent i torskekvoten, en nedgang på 35 prosent i sildekvoten legger et dystert slør over horisonten for de fleste.

I tillegg har fiskerne i Finnmark fått over 50 prosents reduksjon i kongekrabbekvoten. Det betyr at enkelte her sannsynligvis ikke vil overleve 2024 som fiskere.

Men dette er likevel ingen gravferd for norsk fiskerinæring. De er bare historien som gjentar seg. Derfor er det viktig å beholde et nøkternt perspektiv på utfordringene vi står overfor. Sammenlignet med de siste årene har næringen snarere kommet nærmere en normaltilstand nå enn på lange tider. Mens kvotetallene kan virke skremmende er det viktig å lene seg på historien som viser at næringen alltid har gått i bølger.

Det er nå tid for å dele kunnskap og samarbeide for å skape en robust fortsettelse.

Nøkkelen som har blitt brukt i kritiske perioder ligger i utforskning av nye metoder, teknologier og mer effektive praksiser. Rett nok velger mange å gå tilbake til det trygge, og velge garn framfor linedrift som er mer kostbart. Men trange tider har alltid åpnet nye dører mot muligheter som tidligere kanskje ikke har blitt benyttet. Samtidig er det likevel viktig å støtte de som vil bli hardest rammet av kvotenedskjæringene. Det krever et samspill mellom myndigheter, forskere, næringsaktører og lokalsamfunn for å finne veier til å håndtere utfordringene på en levedyktig måte.

Det er viktig hele tiden å ha bak øret at fiskerinæringen har stått overfor og overvunnet slike utfordringer tidligere. 2024 kan derfor være starten på nye tenkemåter der de siste årenes teknologiutviklinger legges i bunn. Derfor kan det være viktig å betrakte nedskjæringene som en utfordring til nytenkning for å bygge en enda sterkere og mer levedyktig fremtid for norsk fiskerinæring.

Den norske fiskerinæringens robusthet har alltid vært en sentral faktor i evnen til å takle endringer og kriser tidligere. Historisk sett har fiskerinæringen vist en imponerende tilpasningsevne og evne til å finne løsninger når den står overfor vanskeligheter. Det er nå denne styrken og kreativiteten trengs mer enn noen gang.

Et avgjørende aspekt ved å navigere gjennom utfordringene kan være er å omfavne innovasjon. Teknologiske fremskritt kan bidra til å effektivisere fiskeprosesser, minimere miljøpåvirkningen og enkelte tilfeller oppdage nye ressursområder.

Samtidig er det viktig å se på de menneskelige faktorene i ligningen. Bak hvert tall i kvotejusteringene er det enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn som blir direkte berørt. Men for de fleste betyr kvotekuttene ikke annet enn at de må jobbe hardere for mindre penger. Men de vil komme seg gjennom tidene vi står overfor. Det bør det ikke herske noen tvil om. Selv om avgiftsnivåene har gått til vers, og gjeldsbelastningen har økt parallelt med at flåten er fornyet, vil de aller fleste klare å møte kvotenedgangen.

Rett nok er tiden der millionlott nærmest har vært normalen, forbi. Det kan nok bli ei stund til at det er fiskerne som topper det øvre skiktet av ligningslistene. Men det betyr likevel ikke kroken på døra, men mer normaliserte lønningsposer. Derfor vil vi nok se at også året vi nå har startet vil bære seg for den jevne fisker.

Så får vi se hva som vil bli mest utfordrende. Kvotemeldingen som fiskeriminister Cecilie Myrseth legger fram neste uke, eller om det er å få tallene til å gå i hop.

Godt nyttår!