UD er overrasket over EU-kritikken, ifølge statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap).
«Den Europeiske Union er høyst uenig i Høyesteretts usammenhengende tolkning og konklusjoner i dommen», skriver EUs Oslo-ambassadør i en såkalt verbal note til Utenriksdepartementet, datert 26. oktober. VG har lest en versjon av brevet.
Den knallharde kritikken mot Høyesterett fortsetter slik fra EUs side:
«Den Europeiske Union forbeholder seg retten til å anse dommen som et folkerettslig brudd som Norge er ansvarlig for.»
– Ikke hjelpsomme
Utenriksdepartementet bekrefter at brevet er mottatt:
– Høyesterett har bekreftet forståelsen av Svalbardtraktaten som norske myndigheter konsekvent har lagt til grunn. Jeg er overrasket over at EU sår tvil om Høyesteretts avgjørelse på denne måten. Det er vel kjent at vi er uenige med EU om fisket i fiskevernsonen ved Svalbard, men denne typen utspill er ikke hjelpsomme, skriver Kravik i en epost til VG.
Staten vant i Høyesterett
Høyesterett avgjorde et søksmål fra et latvisk rederi i mars. Rederiet ble nektet av norske myndigheter å fiske snøkrabbe i havområdene rundt Svalbard, og saksøkte den norske staten.
Høyesterett mente at saken var av så stor prinsipiell interesse at den ble avgjort av alle dommerne i plenum, noe som er høyst uvanlig.
Staten ble enstemmig frikjent, og Høyesterett slo fast at Svalbard-traktaten som forutsetter likebehandling av alle landene som er en del av traktaten, ikke gjelder på Svalbards kontinentalsokkel.
– Derfor var det ikke forskjellsbehandling i strid med Svalbard-traktaten at det latviske rederiet som var part i saken, ikke hadde fått tillatelse til å fangste snøkrabbe på kontinentalsokkelen utenfor Svalbard, slik norske fartøyer kan, argumenterte landets øverste dommere.
Krever større torskekvoter
Nå skriver EU rett ut til norske myndigheter, at dommen etter deres oppfatning er feil.
EU skriver at samarbeid med Norge om forvaltning av marine ressurser er avgjørende for å sikre bærekraftig forvaltning.
«Den Europeiske Union beklager en rekke avgjørelser tatt av Norge, særskilt at Norge ikke tillater EU-fartøyer å fange snøkrabber, og å redusere EU-kvotene for torsk til mindre enn EUs historiske rettigheter. Avgjørelsene bidrar ikke til et slikt samarbeid», heter det i brevet.
Krever mer
EU krever videre at Norge respekterer deres syn og at fiskefartøyer fra EU både får fiske snøkrabbe og får ta opp det de mener er EUs historiske torskekvote i farvannet rundt Svalbard.
Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik kommenterer dette slik:
– Norge er, og skal fortsatt være, en ansvarlig og forutsigbar forvalter av havområdene utenfor Svalbard. Det har vi gjort klart for EU ved flere anledninger. Fra norsk side vil vi fortsette å stå opp for våre interesser når det gjelder forvaltning av ressurser og norsk suverenitet.
Ifølge dokumentet fra EU har Norge har gitt EU-flåten en torskekvote på litt over 12.000 tonn torsk i Svalbard-sonen. EU mener at deres kvote skal være 4000 tonn større og krever øyeblikkelige forhandlinger om dette.
EUs syn er at Norges tildeling av denne kvoten til EU er «beklagelig» og diskriminerende, og dermed i strid med prinsippet om likebehandling etter Svalbardtraktaten.
VG har vært i kontakt med EUs delegasjon i Oslo, som henviste videre til EU-kommisjonens presseservice i Brussel. De har foreløpig ikke besvart VGs henvendelse.
Velkjent konflikt
– Jeg har vel sett hardere språkbruk fra EUs side. Men kritikken av Høyesteretts dom er ny, selv om det er velkjent at EU har et annet syn enn Norge, sier jussprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo.
– EU mener seg diskriminert både fordi Norge har redusert torskekvoten, og har satt en null-kvote til EU på snøkrabbe. Det er også nytt at EU mener dommen har konsekvenser for mineraler på havbunnen, sier han.
– Kan EU trekke Norge inn for en internasjonal domstol som eventuelt kan overprøve Høyesterett?
– EU kan ikke det, men det latviske rederiet som tapte i Høyesterett kan prøve å overtale sin regjering til å ta saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, sier han.
Ulfstein viser til at striden er tatt videre til en voldgiftsdomstol i Storbritannia.
Deler av den saken er en omkamp om det norske synet. En avgjørelse derfra er ventet i november, og Norge har forpliktet seg til å akseptere utfallet.